Universets barndom og fremtid avslørt

  • naturvitenskap

Resultatene kom frem tirsdag kveld og er historiske og en milepæl for forskere over hele verden. De representerer et kjempesprang i kunnskapen om og forståelsen av universet.

Universet er 13,7 milliarder år gammelt, inneholder 4% ordinær materie og 96% mer eller mindre mystisk stoff eller energi. De første stjernene ble tent 200 millioner år etter Big Bang. Med et TV-apparat kan vi se tilbake til 380 000 år etter starten på Big Bang.

Kosmisk snøvær

I noen tiår har vi visst at alt i Universet for bortimot 15 milliarder år siden var samlet veldig tett sammen. Temperaturen og tettheten var ekstrem.

Ildkulen begynte å utvide seg og kjølne. Rundt 380 000 år etter Big Bang, som hendelsen kalles, hadde gassen kjølnet til 3000 grader. Først da klarte elektronene å feste seg til atomene. Virkningen var dramatisk: Gassen hadde vært ugjennomsiktig, men plutselig slapp lyset løs og kunne bevege seg nesten fritt.

Det har lyset gjort siden og i 1965 oppdaget forskerne at strålingen fortsatt er rundt oss. Den er strukket i takt med Universets ekspansjon og er i dag mikrobølgestråling med temperatur 2,73 grader over det absolutte nullpunkt (eller ca. 270 kuldegrader Celsius).

Dersom vi stiller et TV-apparat mellom to kanaler, får vi snøvær på skjermen. Rundt en tidel av snøværet skyldes strålingen fra Big Bang. Men forskerne har de siste 10 årene begynt å studere denne såkalte bakgrunnsstrålingen i mer detalj.

I 1992 oppdaget de at strålingen ikke er perfekt jevn i alle retninger. Ujevnhetene forteller oss hvordan Universet så ut kort tid etter starten. Forskerne har siden forsøkt å studere ujevnhetene med bedre oppløsning.

En kald fremtid

Siden 2001 har NASA-sonden WMAP (Wilkinson Microwave Anisotropy Probe) vært i verdensrommet for å studere bakgrunnstrålingen. WMAP bruker 6 måneder på å sveipe over hele himmelkulen og gjør de suverent mest nøyaktige målingene noensinne.

Resultatene viser at den såkalte mørke materien dominerer i verdensrommet. Bare 4% av alt i rommet er i form av atomer som vi selv, stjernene og planetene er bygget opp av. 23% er i form av en mystisk og usynlig materie av ukjent form.

De siste årene har man ment at 2/3 av alt i rommet er i form av såkalt mørk energi. WMAP viser at hele 73% er i denne formen. Denne usynlige energien har motsatt virkning av tyngdekraft - den skyver galaksene fra hverandre. De nye målingene viser at den mørke energien vil få rommet til å utvide seg fortere og fortere og bli kaldere og kaldere. Ekspansjonen vil aldri stoppe opp.

De første stjernene

En av de største overraskelsene gjelder de første stjernene. WMAP viser at disse ble tent allerede 200 millioner år etter Big Bang, mye tidligere enn mange forskere har ment. Dette er imidlertid i overenstemmelse med de siste undersøkelsene gjort med romteleskopet Hubble som viser at Universet, galaksene og stjernene var overraskende velutviklet 750 - 800 millioner år etter Big Bang.

Universets alder er for første gang bestemt med høy presisjon. Alderen er 13,7 milliarder år. Usikkerheten er bare 1 prosent!!