NORSK-RUSSISK SAMARBEID: Student og Gazprom-ansatt Yaroslav Efimov tror han har mye å lære av professor Ove Tobias Gudmestad. (Bilde: Ole K. Helgesen)

Unikt studium gir norsk-russisk mastergrad

  • Karriere

I det tidligere omstridte området i Barentshavet kan det ligge felt som strekker seg på tvers av grensen mellom Norge og Russland.

Samarbeider

Det er årsaken til at Universitetet i Stavanger og Gubkin Russian State University of Oil and Gas har etablert en felles mastergrad i teknologi for oljefeltutvikling i kalde strøk.

De første russiske studentene har allerede kommet til UiS.

– Norge og Russland har ulike styrker og svakheter, og dette studiet er rettet mot å utnytte det beste fra begge land. Derfor har både russiske myndigheter og selskaper fattet stor interesse for studiet, sier Yaroslav Efimov.

Han har allerede sikret seg jobb hos den russiske energigiganten Gazprom.





Liten russisk offshore-erfaring

Ifølge Efimov er russerne sterkere på det teoretiske og landbasert petroleumsteknologi, mens man i Norge har mye mer praksiskunnskap innen offshoreproduksjon.

Ove Tobias Gudmestad, professor i marinteknologi ved UiS, er enig.

– Jeg forventer at de russiske studentene er sterkere innen matematikk enn norske studenter. Og i Russland har de lang erfaring med petroleumsproduksjon på land. Men professorer i Moskva har som oftest en alder som får selv meg til å fremstå som ung. Derfor har de ikke den samme “hands-on”-erfaringen fra offshoreutbygginger som vi har, sier Statoil-veteranen.





ENORME STRUKTURER: Det er identifisert flere kjempeprospekter på russisk side av delelinjen. Russiske eksperter anslår at prospektet på Hjalmar Johansen-høyden (farget sennepsgult på kartet) inneholder to til tre ganger så mye gass som Sjtokman-feltet. Det ville i så fall blitt verdens desidert største offshorefelt. Sjtokman har påviste reserver på 3,8 milliarder kubikkmeter gass, mer enn all gass som er produsert på norsk sokkel.
FELLESRESSURSER: Det kan bli felles utbygginger mellom Norge og Russland i Barentshavet. Russland.no

Teknologi for kalde strøk

Det doble masterprogrammet er basert på UiS’ master i offshoreteknologi med spesielt fokus på feltutvikling i kalde regioner.

– Etter endt utdanning vil studentene ha mulighet til å delta i både norske og russiske prosjekter. Og det er ikke usannsynlig at det kan bli gjort grenseoverskridende funn i den tidligere gråsonen. Da kan det bli store fellesprosjekter mellom Norge og Russland hvor disse studentene kan få viktige roller, sier Gudmestad.

Fem studenter

Studentene får mastergrader fra både Universitetet i Stavanger og Gubkin Russian State University of Oil and Gas. Gubkin Russian State University of Oil and Gas startet opp i fjor.

UiS starter opp masteren dette semesteret.

– Vi skal rekruttere fem UiS-studenter til masterprogrammet, og jeg håper det blir interesse fra både studenter og oljebransjen her hjemme. Det er viktig at Norge og Russland samarbeider godt om teknologi for nordområdene, spesielt etter delelinjeavtalen, sier Gudmestad.





Internasjonal bransje

Efimov vet ikke om Gazprom vil bruke ham til prosjekter i det nye delelinjeområdet.

– Det er vanskelig å si hvor jeg kommer til å jobbe. Dette er en internasjonal bransje, og man vet aldri hvor man kommer til å jobbe. Men vi vil få en unik kompetanse som egner seg godt i nordområdene, så det er mulig at selskapet vil utnytte dette, sier han.

Les også: Ingen Barents-aktivitet før 2013

Oljen kan ha lekket ut av delelinjeområdet

Nå tar det av for nordnorsk leverandørindustri