Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har ikke oversikt over hvor mange boligkomplekser som har tillatelse til å bruke og lagre gass på samme måte som sameiet i Fjelltunveien 31.
Propanlekkasjen og den påfølgende brannen gjorde redningsarbeidet farlig, hundrevis av innbyggere midlertidig husløse, og økte belastningen for de fem savnedes pårørende.
– Vi gir tillatelse til om lag 2000 tankanlegg hvert år, men skiller ikke mellom boliger og industri, sier avdelingsleder Tom Ivar Hansen i DSB.
Han kan dermed heller ikke si hvor mange leilighetskomplekser som har installert gasspeiser eller gasskomfyrer.
– Nei, systemene våre skiller ikke mellom bruksområder, tillatelsene er registrert på gårds- og bruksnumre. Vi vurderer det slik at det ikke er behov for å skille mellom bolig, storkjøkken eller industri, sier Hansen.
For gassbeholdere fra 3000 liter og over kreves det tillatelse fra DSB før installasjon. Lokale brannvesen gir tillatelse til mindre beholdere. Beholderen i Ålesund var på 6400 liter.
Hansen forteller at DSB ofte må gå flere runder med søker før tillatelse blir gitt, men at det er få avslag.
Overingeniør Ørjan Svendsen, som i 2003 ga tillatelsen til installasjonen på ulykkesstedet, forteller at tanken er uskadd.
– Ja, lekkasjen oppsto tidlig i distribusjonsledningen. Selve tanken er nedgravd og uskadd, sier han.
Grunnen til at lekkasjen ikke lot seg stanse, er at en sammenrast etasjeskiller la seg over tanken og bruddstedet slik at det ble umulig å komme til.
