Ulik skipsbyggerfilosofi

Myten er at Aker bygger hva som helst hvor som helst, mens Ulstein gjør det meste selv. Det er derfor Ulstein i januar i år innviet sin nye, innebygde dokkhall med pomp og stas.

Ulstein bygger båter basert på egne, som oftest selvbygde skrog og sier de har dette som grunnfilosofi. Aker vil helst kjøpe skrog der de er billigst, men bygger samtidig egne ved Tangen verft i Kragerø. Ulstein har bygd en diger dokkhall for å ha bedre kontroll med byggeforholdene. Aker har også en hall, for montasje, og har planer om flere. De har utenlandske verft som Promar i Sør-Amerika og Tulcea i Romania, mens Ulstein noen ganger kjøper stålseksjoner blant annet fra Polen. Så hva er det egentlig som skiller?

Har fortrinn

I all markedsføring bør man sørge for å ha et USP, noe som klart skiller ut deg og dine produkter. Akers USP ble fremvist av konsernsjef Leif Arne Langøy under en tidligere verftskonferanse: - Vi tror på skipsbygging! Vi hevder at verdiskaping er lik teknologi pluss fysisk produksjon pluss markedskunnskap.

Langøy fortsatte: - Våre fortrinn er nærheten til viktige kunder, markedskunnskapen, at vi har et godt utbygget leverandørnett. Dessuten betyr vår fleksible organisasjonskultur mye.

Ulempen ved å klore seg fast i Norge er ifølge Langøy kostnadsnivået. Truslene ved å holde seg her, er at støtteordninger for verft utenfor Europa skaper konkurransevridning, jevnfør Sør-Koreas fremmarsj som skipsbyggernasjon, og bruken av statlige subsidier.

Satser på teknologene

Forskjell: Ulstein Verft hevder at det å ha unik teknologkompetanseer noe av det viktigste; med denne har de skapt en skipsserie basert på supplyskip, som illustrerer teknologisk innovasjonskraft. Der ligger den største synlige forskjellen mellom de to verftsgrupperingene. Ulstein har en stor ingeniøravdeling, og firmakulturen er basert blant annet på at de ansetter ferskinger rett fra NTNU og lager skipsingeniører av dem. Det gjør ikke Aker. Aker har mange verft rundt omkring. Summerer du deres tekniske personell, får du sikkert mange hoder. Men ikke på ett sted, ikke som ett miljø.

Så mens Langøy i Aker nærmest toner ned teknologenes betydning, prises den i Ulstein. Ingeniørspirene utplasseres der i produksjonsavdelinger og følger en rotasjonsordning som gir mest mulig variert og verftsrelevant praksis. Dessuten får de lære seg å bruke 3D-programmet Cadmatic. Vi har ikke klart å finne eksempler på tilsvarende teknologsatsing i Aker Yards.

Avansert utstyr og miljø

- Å være i forkant av utviklingen innebærer bruk av avansert utstyr i et avansert miljø, sier Gunvor Ulstein, administrerende direktør i Ulstein Mekaniske Verksted Holding ASA. - Våre dyktige medarbeidere bringer oss stadig i forkant av utviklingen, vi har nådd langt og skal nå lenger.

Langøy sier at Aker Yards gjennom god lønnsomhet aktivt skal videreutvikle egne verft og på den måten være et ledende globalt skipsbyggingskonsern. Dessuten vektlegges at de vil være en pådriver for å utvikle og strukturere norsk og internasjonal skipsbyggingsindustri. Langøy hevder at Norge totalt sett må være fem prosent mer effektiv enn for eksempel Finland, for der har de tjue prosent lavere lønnskostnad. På grunn av enda større kostnadsdifferanse må Norge være hele 77 prosent mer effektive enn Romania, skal vi kunne konkurrere på stålskrog som sveises der nede og slepes til Norge for ferdigutrustning.

Hvordan Aker skal få til dette uten gode teknologer, er en gåte for mange i bransjen.