Uklar sikkerhet

I politiet er dette ukjent. Ingen vil si offentlig hvor høy prioritet vernet av våre oljeinstallasjoner har. Politikerne viser liten interesse for saken. Forsvaret avviser de fleste spørsmål som gradert informasjon, men opplyser til Teknisk Ukeblad at spesialtiltak for petroleumsvirksomheten ikke er blant Forsvarets høyest prioriterte. Arbeiderpartiets talskvinne i Stortingets forsvarskomite kaller sikkerheten på offshoreinstallasjoner for «detaljer».

Stortinget skal behandle Stortingsproposisjon nr. 45, om omleggingen av Forsvaret 13. juni. (Se Faktaboks under med utdrag fra proposisjonen.) I denne foreslår regjeringen lovendringer som vil svekke politiets myndighet sterkt, og overføre ansvaret til Forsvaret i krisesituasjoner. For politikerne ser ikke sikkerheten til våre oljearbeidere ut til å vekke særlig interesse.

Ikke diskutert

– Dette har vi diskutert lite, men mesteparten av grunnlagsmaterialet er gradert. Av naturlige grunner er dette noe vi ikke snakker offentlig om, sier Ingvald Godal, Høyres eneste representant i forsvarskomiteen.

Grete Fossli er Arbeiderpartiets talskvinne for denne saken. Vi spør om hun venter strid rundt dette spørsmålet under behandlingen.

– Vet ikke, vi har ikke snakket om slik detaljer.

– Er sikkerheten på våre offshoreinstallasjoner en detalj?

– Husk at vi holder på med hele Forsvaret.

– Har Forsvaret tilstrekkelig materiell til å ta seg av en slik oppgave?

– Jaaah, svarer Fossli og drar litt på det. – Fregattene kommer etter hvert, med nye helikoptre Jeg forutsetter at når Forsvarets overkommando påtar seg et slikt oppdrag, må de også sette av nødvendige ressurser.

Kritisk politiker

Heller ikke sentrumspartiene har ofret dette noe særlig oppmerksomhet i sin behandling av forsvarspolitikken. Men Venstres Odd Einar Dørum er sterkt kritisk til regjeringens behandling.

– Det er ikke bare underlig, men dypt beklagelig at dette er så ufullstendig behandlet fra regjeringens side.

Dørum viser til Sårbarhetsutvalgets arbeid, hvor sikkerhet til blant annet offshoreinstallasjonene var behandlet. Han etterlyser en oppfølging fra regjeringen.

Endre ansvar

Både i gjennom stortingsmeldinger og offentlige utredninger tar Forsvarsdepartementet til orde for å endre ansvarsforholdet:

På enkelte områder, f eks beskyttelse av olje- og gassinstallasjoner offshore, er det imidlertid nødvendig med en nærmere gjennomgang av lover og bestemmelser med sikte på å kunne etablere effektive samarbeidsformer og klare ansvarsforhold, heter det i NOU 20/2000.

– Ja, jeg er kjent med at det eksisterer en del slike påstander. I de samarbeids- og koordineringsøvelsene vi gjennomfører, er det ingen uavklarte ansvarsforhold, sier politiinspektør Arne Isak Tveitan i Politidirektoratet.

Tveitan er ansvarlig for politiets arbeid med våre offshoreinstallasjoner. Han er ikke kjent med at det er satt i gang noe arbeid som skal «avklare» ansvarsforhold.

Sokkelpolitiet

Ansvaret er fordelt på fire såkalte sokkelpolitidistrikter. Dette er Stavanger, Nordmøre, Helgeland og Tromsø politidistrikter. Disse er gitt ekstra ressurser og fullmakter. Stavanger politidistrikt er ansvarlig for samarbeidet med myndighetene på britisk side.

– Det er ingen uavklarte forhold. Det konstitusjonelle ansvaret ligger hos justisministeren, det operasjonelle ansvaret ligger hos politiet, sier Tveitan.

I praksis er det imidlertid Forsvaret som må utføre oppgavene, så sant en terroraksjon er særlig mer omfattende enn en markering fra en miljøvernorganisasjon.

Ikke i tvil

Politimester Truls Fyhn ved Troms Politidistrikt kjenner seg heller ikke igjen i problemstillingene i St.meld. 22 og NOU 2000/20.

– Det har aldri vært tvil om politiets ansvar. Hvis noen er i tvil om ansvarsforholdene, må det være et argument for en annen ordning, svarer Fyhn.

Politioverbetjent Roar Tøgersen ved Helgeland Politidistrikt ser verken uavklarte ansvarsforhold eller andre problemer med dagens ordning. I år er det satt av 200.000 kroner til disse oppgavene ved Helgeland Politikammer.

– Er det tilstrekkelig?

– Nei. Alt er marginalt, men vi kan leve med det.

Ved Troms politidistrikt var det i fjor øremerket 130.000 kroner til sikkerhetsarbeid offshore, i år er det ikke øremerkede midler. – Du må være klar over at dette ikke er midler som er forutsatt brukt hvis det er behov for en aksjon, da snakker vi om helt andre summer, understreker Fyhn.

Trenger militær hjelp

Mens Truls Fyhn svarer et ubetinget ja på spørsmålet om det er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig til å takle en eventuell terror- eller sabotasjeaksjon, er kollegene lenger sør noe mer forbeholden.

– Det er jo der Forsvaret kommer inn. Vi må forholde oss til at i en gitt situasjon skal de yte bistand, sier Tøgersen.

For politiet er ikke tilstrekkelig utrustet til å ta seg av en terroraksjon uten bistand fra Forsvaret. – Vi har dårlig med fartøyer som kan gå så langt til havs. Hvis det oppstår en situasjon, vil det være helt avgjørende at Forsvaret er aktivt med. Ved en mindre dramatisk situasjon, for eksempel en miljøaksjon, kan det tenkes at vi kan takle det alene, sier Tveitan.

– Har dere utstyr til det?

– Nei, det har vi ikke. Vi ville sannsynligvis bruke egne mannskaper, men få transporthjelp fra kystvakten eller Forsvaret.

– Hvor lang tid vil det ta å få politiet på plass ved en gitt situasjon?

– Det er helt avhengig av blant annet hvor kystvaktens skip eller Forsvarets skip befinner seg. Det kan jeg ikke svare på.

Ønsker ikke mer makt

I Forsvarets Overkommando vil flaggkommandør Jørgen Berggrav ha spørsmålene knyttet til beskyttelse av offshoreintallasjonene skriftlig. I svaret skriver han: «…de spørsmålene du stiller berører sensitiv forsvarsinformasjon. Det er derfor vanskelig å svare fyllestgjørende på dem, spesielt på så kort tid som du ber om».

– Ønsker Forsvaret å overta dette ansvaret også i fredstid, eller er dagens fordeling mellom politi og forsvar en gunstig ordning som bør fortsette?

– Forsvar av oljeinstallasjoner i fred, det vil si mot terroranslag etc, er et politiansvar som sorterer under Justisdepartementet. Det er ikke noe ønske fra Forsvarets side å overta dette ansvaret. Forsvaret har imidlertid ressurser, både hva styrker og ledelsesapparat angår, som vil være viktige støtteelementer for politiet i slike operasjoner. Forsvaret er forberedt på å støtte slike operasjoner, og utdanner og øver på dette. Forsvaret vil, for å kunne gi nødvendig støtte, i mange tilfeller være avhengig av at tiltak i henhold til beredskapsloven er satt i kraft. For en del virksomhet kan det være hensiktsmessig å lage ordninger som gjør at Forsvaret kan utøve en større del av sin virksomhet uten at slike tiltak er erklært.

Gradert informasjon

– I forsvarsstudien er forsvar av offshoreinstallasjoner knapt nevnt. Teknisk Ukeblad vil gjerne ha en kommentar til det og til hvor stor vekt forsvarsledelsen legger på forsvar av våre olje- og gassinstallasjoner.

– Rapporten etter FS 2000 er avgrenset i sitt innhold. Selve studien er vesentlig større, og bygger på en stort tilfang av operative og økonomiske vurderinger. Vurderinger av Forsvarets bidrag til andre departementer er gjort og har påvirket sammensetningen av strukturen. Dette gjelder også oppdrag i forbindelse med offshore/petroleumsinstallasjoner. Vurdering av ulike trusselscenarier er gradert informasjon.

– Ulike deler av den foreslåtte forsvarsstrukturen vil bidra til å sikre oljeinstallasjoner. I tillegg til de nevnte, har Forsvaret spesialstyrker som har dette som en prioritert oppgave. Planene for dette er gradert. Man bør i denne sammenheng ikke bare fokusere installasjoner offshore, men også ilandføringsanlegg, svarer Berggrav.

Vanskelig å forsvare

– Har Forsvaret i dag tilstrekkelig materiell, personell og kompetanse til å håndtere en trussel mot en eller flere av våre offshoreinstallasjoner?

– Det er umulig å si om Forsvaret har tilstrekkelig ressurser. Tilstrekkelig i den forstand at alt kan sikres samtidig har vi ikke. Dette er en avveining av trusselsituasjonen og hvor stor risiko opp mot kostnader og personellressurser for å finne ut hva man kan leve med. Dette er en politisk beslutning. Tilsvarende avveininger gjøres i hele forsvarsplanleggingsarbeidet. FS 2000 tar derfor utgangspunkt i hvor mye forsvar man får for en gitt sum.

Dersom Forsvaret får mer ressurser, er ikke skreddersydde tiltak for å sikre petroleumsvirksomheten høyest prioritert. Planer for operasjoner i krig er gradert informasjon. Det vil uansett være svært vanskelig å forsvare det betydelige antall installasjoner i krig, uttaler Berggrav.

Stoler på politiet

– Fra vårt ståsted fungerer samarbeidet med myndighetene godt, sier sikkerhetsrådgiver Jan Torgersen i Statoil. Oljeselskapet har et eget beredskapsapparat fordelt på tre linjer: Det aktuelle skadestedet, et sentralt beredskapssenter på Sandsli i Bergen og konsernledelse. Vaktsystemet er døgnkontinuerlig året rundt.

– Dette apparatet skal fungere uansett hva som måtte skje, understreker Torgersen. Han påpeker at Statoil hele tiden blir overprøvd av Oljedirektoratet for å sikre at beredskapen er tilstrekkelig god. Selskapet har øvelser flere ganger årlig. De fleste er knyttet til ulykker, utslipp og hendelser konsentrert om Statoils egen virksomhet, men apparatet er det samme i forhold til terroraksjoner og andre trusler.

Hvis noe skjer, skal det varsles til sentralt hold i Statoil, og politimyndighetene kontaktes. Vi etablerer egen beredskapsorganisasjon, men politiet leder aksjonen.

– Jeg oppfatter ansvarsfordelingen som ryddig, understreker Torgersen. Han er ikke i tvil om at politiet er i stand til å ivareta sikkerheten på norsk sokkel i tilfelle terrorangrep:

– Vi har ressurser i dette landet som gjør at vi kan håndtere en terroraksjon.