NETTARKIV

Uheldige betingelser svekker næringslivet

13. sep. 2000 - 09:55

Nasjonal Transportplan (NTP) må få orden på rammebetingelsene til norsk næringsliv. Viktige felt er avgifter, veinettet og kjøretøybestemmelser.

tekblad.no har sett på to konsern som har store logistikkutfordringer.

Ringnes kjører ut varer fra noen få produksjonssteder til 40.000 kunder over hele landet. Norske Skog tar mot virke fra skogeiere over hele landet til sine produksjonssteder. Dessuten eksporterer konsernet bortimot 90 prosent av produksjonen.

Begge konsernene vil bli påvirket av de rammebetingelsene som kommer i NTP.

Avgifter og begrensninger

25 prosent av totale kostnader i Ringnes går til transport. Farris tappes eksempelvis i Larvik og distribueres over det ganske land. Konsernet har beregnet at en økt hastighet på 10 kilometer i timen reduserer kostnadene med 16 millioner kroner årlig. I tillegg kommer reduserte utgifter til reparasjoner på grunn av bedre veistandard.

Dersom Norge hadde tilsvarende regler for vekt og lengde for lastebiler som Sverige, ville årlige utgifter gått ned med 12 millioner kroner. En halvert dieselavgift ville gi kostnadsreduksjoner på 8 millioner kroner for konsernet.

Harmonisering

–Norske Skog forventer av Nasjonal Transportplan en harmonisering av regelverket slik at våre konkurrentland land ikke beholder dagens fortrinn. Vi ønsker økt fokus på det fylkeskommunale- og kommunale veinettet og mer midler kanalisert til flaskehalsområder, sier direktør Helge Fasseland, Supply, Norske Skog. Skognæringen er største enkeltbruker av jernbanetransport i Norge og den som transporterer mest varer på vei.

Han fremhever tre områder som gir negativ konkurransevridning for norsk industri i forhold til svenske og finske aktører. Det er tillatt nyttelast, vegklasser og avgifter. 95 prosent av tømmeret i Sverige går på veier med maksimalt akseltrykk 10 tonn og nyttelast 60 t. I Norge er tallet 50 prosent, i tillegg til at maksimal nyttelast her er 50 tonn. Problemet i Norge er de kommunale og fylkeskommunale veiene.

Summen av avgifter i Norge for et vogntog som kjører 150.000 km/år er 45 prosent høyere enn i Finland og 23 prosent høyere enn i Sverige.

– Når vi i tillegg har den geografiske beliggenheten mot oss, har vi en konkurranseulempe i forhold til europeisk industri.

Sulteforing

Hva mener så norske vegkontor om tilbudene til trafikantene og forventningene til NTP? Teknisk Ukeblad spurte informasjonsrådgiver Håkon Aurlien ved Østfold vegkontor.

– Nasjonal Transportplan bør omfatte utbygging av E18 og E6 til fullverdig standard gjennom Østfold. Den må også inneholde en skikkelig sum penger til å sette i stand veinettet i og rundt byene. Det er et stort gap mellom trafikantenes forventninger og dagens tilbud, sier Aurlien.

Fylket har vært sulteforet i årevis med investeringsmidler. Det er litt bedre på vedlikeholdssiden, men på langt nær nok. Veiene i dette fylket har betydning for transportnæringen i store deler av landet. Fylket har seks prosent av trafikken og rundt tre prosent av bevilgningene.

Veksten over Svinesund har vært på 16 prosent i år i forhold til 1999. Mye er grensehandel, men tungtrafikkandelen har øket nesten like mye. Dette er varetransport til og fra utlandet, store verdier som Rikshospitalet åpner

påvirkes av svak veistandard.

– Fylkestinget i Østfold har åpnet for bompengeassistert utbygging av E6 og E18 – inklusive en overføring til jernbaneutbygging. I februar i fjor sa Stortinget ja til opplegget som innebærer at Staten går inn med 50 prosent. Men Stortinget utsatte til NTP-behandlingen å ta stilling til når pengene kommer.

2012 er tidsrammen Stortingen la for å oppgradere vegstandarden til Svinesund. Sveriges samferdselsminister har som mål å få oppgradert E6 på svensk side til fire-felts standard innen 2007. Det klarer også vi dersom vi får signaler om dette i Nasjonal Transportplan, sier Aurlien.

Det essensielle er at vi må få på plass et økonomisk fundament for oppgraderingen av E6 mot Svinesund og at byene får midler til sine interne veisystemer – pluss veien mellom Sarpsborg og Fredrikstad som gror sammen til ett byområde. Dessuten er havna i Fredrikstad i ferd med å bli Østfolds storhavn – men den lider under dårlig vei frem til E6.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.