Som pensjonert professor i elektriske maskiner ved NTH/NTNU og mangeårig generatorkonstruktør har jeg noen kommentarer til artikkelen Vind kan gi vekstnæring i TU nr.5. Artikkelen fremhever angivelige fordeler ved å ha generatoren direkte koblet til vindturbinen og har ingen motforestillinger i så måte.
Helt i begynnelsen av artikkelen står det at «en direktedrevet generator betyr lavere omdreiningstall og dermed bedre virkningsgrad». Dette fikk meg med en gang til å reagere, og jeg skal forklare hvorfor.
Hvis en generator går med et visst turtall og leverer strøm ved en viss spenning, blir spenningen fordoblet hvis turtallet fordobles. De to er direkte proporsjonale. Forutsatt samme strøm, kan altså den samme generatoren levere også en effekt proporsjonal med turtallet.
Nå vil selvfølgelig f.eks. en topolet generator for 50 Hz med 3000 o/min konstrueres forskjellig fra en generator for 12-17 o/min, som ifølge artikkelen er turtall for store vindturbiner, men størrelsen blir omtrent som en mus mot en elefant.
Siden både jerntap og kobbertap er proporsjonale med volum, blir virkningsgraden også langt dårligere for den mere langsomtgående generatoren, ikke bedre slik artikkelen hevder. Det er altså svært gode grunner til at vindturbiner hittil har vært koblet til generatorene via gir.
Artikkelen kan videre opplyse at ABB har laget en vindkraftgenerator for direkte kobling og at «Undeland synes ABBs løsning er unødig tung». Jeg tror nok ABB vet mer om hvordan generatorer bør konstrueres enn en professor i kraftelektronikk, men forstår godt at Undeland gjerne vil ha dem lettere. Ifølge artikkelen skal jo utstyret «fraktes ut i en ødemark og heises opp, og så skal det repareres».
Jeg har en sterk mistanke om at en direktekoblet 3 MW generator blir så tung at det forbyr seg selv å plassere den i toppen av et 80 meter høyt tårn. Firmaet ScanWind bør nok tenke seg nøye om før de går videre med et slikt prosjekt, som foreløpig er kostnadsberegnet til 139 millioner kroner.
