UTFORDRENDE: -Det er ikke uten grunn at vi har definert dette som en månelanding. Denne teknologien er ikke hyllevare, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, da han besøkte Mongstad. (Bilde: Mona Sprenger)

Uenige om CO2-støtte

  • Kraft

Det var i en stortingsproposisjon fredag at regjeringen la frem forslaget om å investere 5,2 milliarder i et senter som skal utvikle teknologi til CO2-fangst på Mongstad.

Les saken: Milliarder til CO2-fangst på Mongstad

Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne.
Sondre Båtstrand, Miljøpartiet De Grønne.

Kritisk

Miljøpartiet De Grønne vil heller at pengene skulle blitt brukt til energisparing og fornybar energi, ettersom gasskraftverket på Mongstad vil slippe ut 200 000 tonn CO2 årlig - selv med rensing.

– Vi trenger ikke gasskraft i Norge. Det vi trenger er derimot at pengene går til energisparing og fornybar energi fremfor desperate forsøk på å grønnvaske fossilindustrien. Regjeringen klynger seg til CO2-rensing i et forsøk på å forlenge fossilalderen, men snart bør vel realitetene begynne å gå opp for dem: Gasskraftverket på Mongstad blir aldri noe miljøprosjekt, men derimot et penge- og energisluk, sier talsperson Sondre Båtstrand.

Han henviser til at første byggetrinn vil koste fem milliarder kroner, langt mer enn først antatt, og at BKK sannsynligvis må bygge ytterligere ett kraftverk for å levere energi til CO2-lagringen.

Lekkasjerisiko

Båtstrand hevder et gasskraftverk med CO2-lagring vil innebære en konstant risiko for lekkasjer.

I tillegg til direkte utslipp, vil også et gasskraftverk med CO2-deponering innebære en konstant risiko for lekkasjer.

– Det tryggeste er å droppe alle planer om gasskraftverk på norsk jord. Det finnes ikke «forurensningsfri gasskraft». Nå vet vi at det eneste gasskraftverket som er forurensningsfritt er det som ikke er bygget, spør han.

– Bruk penger

Greenpeace-leder Truls Gulowsen sier at det til tross for at potensialet er større innenfor fornybar energi og energisparing, er bedre at regjeringen bruker penger på Mongstad enn at de ikke gjør det.

– Det er bra at de setter penger bak løftene sine, og det gir muligheten til å finne ut om dette faktisk fungerer. Men jeg håper at de bruker en større del av pengene på teknologi enn på stål og betong, sier han til TU.no, og legger til at han håper på ydmykhet fra regjeringen.

– Jeg tror fortsatt det er viktig å legge politikk og prestisje til side og erkjenne at det vil kreve stor innsats å utvikle og gjennomføre CO2-håndtering i Norge, sier Greenpeace-lederen.