Uenige om avviklingen av kjernekraft

Det blir ingen politisk avtale med de tre kjernekrafteierne Sydkraft , Vattenfall og Fortum om hvordan de gjenværende elleve svenske kjernereaktorene skal kobles ut og erstattes med elektrisk kraft fra fornybare energikilder.

Forhandlingene hadde dratt ut etter at Barsebäck 1 ble stengt i 1999. Dessuten hadde ikke eierne av de svenske kjernekraftverkene vist noen påtagelig vilje til å komme fram til en løsning med den svenske stat. Sammenbruddet var derfor ventet.

Det er ingen urimelig gjetting at kjernekraftindustrien har sett på forhandlingene som en mulighet til å trekke ut tida og få utsatt avviklingen lengst mulig. Det beste hadde imidlertid vært at avviklingen hadde vært utformet i en plan som også de tunge aktørene i kraftmarkedet stod bak. Men nå er isteden avviklingen lagt i hendene på Riksdagen. Der står sosialdemokratene, Vänsterpartiet og Centern bak beslutningen om å avvikle den siste Barsebäck-reaktoren. Deres mandat ble gitt dem av folkavstemningen for tjuefire år siden hvor et flertall av det svenske folket ønsket å avvikle kjernekraften. Først i 1999 ble den første reaktoren stengt.

Endeløs debatt

I 1987 vedtok den svenske Riksdagen at to reaktorer skulle nedlegges i løpet av perioden 1993-95. I februar 1998 kom dødsdommen for det første atomkraftverket, Barsebäck 1. Regjeringen bestemte at reaktoren skulle stenges ned innen 1. juli samme år. Eieren Sydkraft krevde å få beslutningen prøvd for domstolene og stengingen ble utsatt til 1999.

En oppfyllelse av flertallets beslutning fra 1980 så mange år etterpå, setter troverdigheten til folkeavstemningsinstituttet i fare. Dessuten bidro Sydkraft til å undergrave resultatet i folkeavstemningen. Konsernet brukte over 30 millioner kroner på å ruste opp den eldste reaktoren, Oscarshamn 1, et par-tre år før Barsebäck 1 ble plukket ut som den første reaktoren som skulle stenges. Økonomisk sett stod Sydkraft fram som vinneren etter stengingen av den første Barsebäck-reaktoren gjennom den tunge erstatningen som konsernet fikk presset igjennom.

Statkraft i styret

I Sydkrafts styre satt Statkrafts to representanter, avdøde konsernsjef Lars Uno Thulin og konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen. De støttet den kursen som Sydkraft-konsernet fulgte for å få størst mulig erstatning for den reaktoren som ble stengt. Stortinget besluttet for 25 år siden at vi ikke skal bygge vår kraftoppdekning på kjernekraft. Det er da et paradoks at Norge gjennom helstatlige Statkrafts oppkjøp i Sydkraft fikk tilgang på deler av den kompensasjonen som den svenske staten måtte betale for å oppfylle folkets beslutning om å avvikle kjernekraften. Dessuten er det fra opprettelsen av det felles nordiske kraftmarkedet opp til selskapene å foreta salg og kjøp av kraft over landegrensene. Nå strømmer det kjernekraft inn i det norske nettet stort sett hver natt hele året.

Vannkraft og bioenergi

Energiforliket i Riksdagen medfører at kjernekraften som fases ut, skal erstattes med vannkraft og bioenergi. I dag kommer halvparten av den elektriske kraften fra vannkraftanlegg, og svenskene bruker fjernvarme og bioenergi til oppvarming. Vindkraften har også et betydelig potensial i Sverige, men denne energikilden gir foreløpig bare et ubetydelig bidrag til kraftoppdekningen. Effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg har også i Sverige et stort ubenyttet potensial. Det bør nå utnyttes. Det må de tre avtalepartiene sikre.

Desuten bør de vurdere om de kan overlate til aktørene å bygge ut ny kraft. For aktørene vil det være bedre butikk at kraften de produserer blir betydelig dyrere gjennom et stramt kraftmarked enn å bygge ut mye ny kraft, som attpåtil kan gi lave kraftpriser og betydelige kraftoverskudd i våtår. Kraftprodusentene vil få bedre betalt ved å selge kraften fra de eksisterende anleggene dyrt enn ved å investere milliarder i ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder - og risikere lave kraftpriser i enkeltår.

Paradokser i kø

Også gass kan utnyttes til å avbøte den kraftproduksjonen som før kom fra Barsebäck. Det bør fortrinnsvis skje ved at gass brukes til oppvarming ettersom virkningsgraden ved gasskraftverk ligger rundt 58 til 60 prosent. Det betyr at omtrent 40 prosent av energien fra brenning av gassen i gasskraftverk strømmer ut gjennom pipene og varmer for kråkene. Når denne spillvarmen utnyttes til oppvarming i fjernvarmeanlegg, øker utnyttelsesgraden til omkring 80 prosent. I Danmark er det for eksempel påbudt i lovs form at spillvarmen fra de desentrale varmekraftverkene skal brukes i fjernvarmeanlegg. Defor står disse kraftverkene om sommeren.

Etter at Russland undertegnet Kyoto-avtalen i nylig, vil avtalen tre i kraft og svenske myndigheter vil være forpliktet til å redusere sine CO 2-utslipp. Det vil gi begrensinger på bygging av gasskraftverk med store utslipp.

Et paradoks i kraftdebatten i Norge og Sverige er at gasskraft verken vekker den store applausen eller den heftige motstanden i Sverige, hvor Göteborg neste år vil ta i bruk et nytt gasskraftverk. Uten CO 2 -håntering og rensing av NO X-utslippene. Motstykket til den norske gasskraftdebatten ser vi i den store oppmerksomheten som Barsebäck-stengingen har fått i svenske medier, mens den bare er omtalt i meldinger fra nyhetsbyråene i norske aviser. På syttitallet var striden om kjernekraften like heftig i Sverige som kampen om daværende medlemskap i Fellesmarkedet (EU) var i Norge.

Ikke minst fordi vi har et felles nordisk kraftmarked der vi i praksis har innført en felles nordisk kraftoppdekning, blir det et paradoks at konsekvensene av Barsebäck-stengningen ikke blir diskutert i Norge.

Terrortrussel

Barsebäck ligger bare to mil fra metropolen København. Fra byen ser vi Barsebäck-verket. Reaktoren som nå blir stengt, ville utløst en katastrofe av uant omfang dersom den skulle bli utsatt for en terrorhandling. Det er altfor naivt å si at det har aldri skjedd tidligere og derfor aldri kan skje. Statens forhandler Bo Bylund foreslo under pressekonferansen at kjernekrafteierene burde dekke sine egne kostnader, også til avvikling, og at forsikringsansvaret i tilfelle atomulykker burde overføres fra staten til kjernekraftverkene. Det vil gjøre kjernekraften ulønnsom og uten mulighet til å konkurrere i markedet. Bare spør forsikringsselskapene om prisen på en ansvarsforsikring på Barsebäck-reaktoren. Den forsikringspremien ville blitt en tung kostnadspost på driftsbudsjettet ved kjernekraftverket.

Halveringstiden på plutonium fra kjernekraftsverk er på fem hundre år. Om fem hundre år er radioaktiviteten fra avfallet halvert. Kostnadene til en del av håndteringen av dette radioaktive materialet skyver industrien inn i framtida. Den får framtidige generasjoner ta. I Norge har hele kysten protestert mot utslippene fra kjernavfallsverken ved britenes Sellafield. Nordsjøen er vårt matfat, og vi vil ikke spise radioaktiv fisk og sjødyr. Men det har vært påfallende tyst om at der er også store deler av det radioaktive avfallet fra de svenske reaktorene deponert.

Et paradoks i kraftdebatten i Norge og Sverige er at gasskraft verken vekker den store applausen eller den heftige motstanden i Sverige, hvor Göteborg neste år vil ta i bruk et nytt gasskraftverk.