Den voldsomme nedbøren over store deler av landet i fjor høst førte til at mange nybygg ble utsatt for fuktighet over lang tid. Dette øker risikoen for helseskader blant de som skal oppholde seg i bygningene.
Normalt registreres flest skadesaker på eksisterende bygg. Men nå arbeider dr. ing. Leif Øie, divisjonsleder for miljø og sikkerhet i det rådgivende ingeniørfirmaetTechno Consult, med flere prosjekter i kjølvannet av fjorårets våte høst.
– Innebygd fuktighet medfører ofte skader på bygningsmassen og fremmer vekst av mikroorganismer. De som skal oppholde seg i bygget senere, utsettes for udetonerte fuktbomber, sier Leif Øie til Teknisk Ukeblad.
Liten kunnskap
– Mange entreprenører har liten kunnskap om konsekvensene av fuktskader i bygg. Muggsopp kan føre til alvorlige helseskader, legger han til.
– Entreprenørene gir nok ikke blaffen. Men de mangler forståelse og innsikt i de alvorlige konsekvenser som innbygd fukt kan føre til, supplerer Vidar Hellstrand ved Statens institutt for folkehelsen.
Hellstrand og Øie mener at en del entreprenører ikke forstår hvor viktig det er å ha en riktig logistikk på byggeplassen. Hva gjøres på byggeplassen for å hindre at materialer blir nedfuktet? De har også erfart stor usikkerhet om hvordan materialene kan tørkes, om det faktisk holder å tørke eller om materialer heller bør skiftes ut.
For enkle løsninger
De to retter også søkelyset mot takst- og forsikringsbransjen, som etter deres mening ofte motsetter seg utskifting. Bare den visuelle overflaten ser ok ut, velger de en rimeligere løsning,. Men bak veggplatene kan muggsoppen blomstre likevel.
– Enkle løsninger får sjelden bukt med de mikrobiologiske langtidsproblemene. Denne bransjen mangler også kunnskaper om helseeffekten av fuktskader i bygg. Som oftest holder det ikke at bygget ser tørt ut innvendig.
Ikke sjelden utbedrer byggeiere kun symptomene på fuktskader uten å gjøre gjør noe med selve årsaken til skadene. Dette fører gjerne til at skaden dukker opp på nytt. Formålet med fuktskadeutredninger er å sikre at de faktiske årsaker til fukt og vannskader kartlegges, og at de riktige utbedringstiltak gjennomføres.
Gal måleteknikk
Også rådgivende ingeniører må påta seg noe av ansvaret for de udetonerte fuktbombene, mener Hellstrand og Øie. Rådgiverne gir kanskje ikke nok detaljer om hva entreprenørene skal gjøre eller ikke gjøre.
Som eksempel nevner de beskrivelser av hvordan bygningsmaterialer skal mottas og lagres på byggeplassen, tildekking av bygget under oppføring og hvordan takvann skal ledes bort.
– Det viser seg ofte at det ikke er nok med entreprenørens kunnskap og oppfinnsomhet.
De savner tverrfaglig kompetanse som effektivt middel for å forebygge fuktskader.
– Helst bør vi kunne noe om bygningsfysikk, mikrobiologi og ikke minst VVS. Dessuten ser vi at det brukes mye gal måleteknikk. Er det en åpen fuktskade, kan det normalt måles høye verdier av soppsporer i romluften. Men hvis soppskadene er innenfor dampsperrer i veggen, sprer ikke soppsporene seg. Bygget kan bli feilaktig friskmeldt, fordi det sjelden blir målt for gassformige nedbrytningsstoffer, sier Leif Øie.
