.jpg){kind=small}
Etter at Norge innførte sanksjoner mot Russland, krever eksport av flere typer oljeteknologi og tjenester til oljeindustrien fra Norge tillatelse fra Utenriksdepartementet.
Så langt har UD mottatt et tosifret antall søknader etter at sanksjonene ble innført 15. august.
Flere norske selskaper søker blant annet om å få drive ingeniørarbeid for russiske selskaper og å selge teknologi for å håndtere arktiske utfordringer, ifølge Norsk Industri.
Les også: Eksportforbud for norsk oljeteknologi til Russland
Eksportforbud
Det er eksportforbud dersom produktene skal brukes til dypvanns oljeleting og -utvinning, arktisk oljeleting og -utvinning eller i skiferoljeprosjekter i Russland. Forbudet gjelder også faglig bistand og finansering av dette, ifølge forskriften.
– Utenriksdepartementet har mottatt et tosifret antall søknader om forhåndstillatelse til eksport av varer og tjenester til oljeindustrien i Russland, skriver pressetalskvinne Kristin Enstad i en epost til Teknisk Ukeblad.
På spørsmål om de kan si noe om utfallet av søknadene svarer hun at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
– Vi opplever at industrien har satt seg grundig inn i forskriften før de søker. Vi regner også med at det er bedrifter som lar være å søke i de tilfellene det er klart at forskriften ikke gir rom for å utstede forhåndstillatelse for eksport.
Diplomat: Diplomat: – Russland trenger norsk teknologi
– Hva er arktisk?
Norsk Industri ønsker å få mer klarhet i hvordan myndighetene vil praktisere reglene. Noe av det viktigste for norske oljeleverandører, er hvordan myndighetene vil tolke «arktisk» i forbindelse med sanksjonene.
– Hva er arktisk? Vil UD bruke en geografisk avgrensning eller noe annet? spør Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.
– Vi mener for eksempel at Sakhalin ikke er arktisk, selv om de har is og arktiske utfordringer, sier han.
Sunde henviser til at britiske myndigheter behandler arktisk område som geografisk, i forbindelse med praktisering av sanksjonsreglene.
– Myndighetene må ta utgangspunkt i geografi, dersom disse reglene skal kunne praktiseres, mener Sunde.
Les også: Statoil: Vi kan revolusjonere måten man borer brønner på
Trenger svar
Norsk Industri mener også at ingeniørarbeid og forprosjektering (FEED) ikke er omfattet av sanksjonene.
– Det er en del kontrakter som er i ferd med å bli skrevet under, sier Sunde og legger til at dette gjør det viktig å få en avklaring.
Torsdag i forrige uke var de i møte med UD, og organisasjonen har fått tilbakemelding på at dette skal avklares raskt.
Egen servicetelefon
I forbindelse med situasjonen opprettet Utenriksdepartementet også en egen servicetelefon for næringslivet. Så langt har de mottatt 120 henvendelser. Hensikten er å svare på spørsmål om sanksjonene.
– Mange av henvendelsene er knyttet til hvorvidt den enkelte bedrifts eksportvirksomhet er omfattet av forskriften. Henvendelsene viser at industrien legger vekt på å etterleve forskriften, skriver Enstad.
Hun legge til at telefonen er også til stor nytte for Utenriksdepartementet arbeid med å kartlegge konsekvensene de restriktive tiltakene har for norsk næringsliv og på hvilke felt det er behov for mer informasjon.
Strengere sanksjoner
Mandag ble det klart at EU strammer inn sanksjonene mot Russland.
Blant annet vil Rosneft, Transneft og Gazprom Neft bli forhindret fra å skaffe kapital og ta opp lån i EU-området, ifølge NTB. De nye sanksjonene skal ikke ramme Gazprom som er Europas viktigste gassleverandør.
Norske myndigheter har ikke tatt stilling til om de vil følge denne innstrammingen.
Les også:
Disse værfenomenene gjør Barentshavet svært vanskelig for oljeindustrien
Åtte land skal få opp tempoet i Arktis
Sverdrup blir 8 ganger så tung som Gudrun og får flere senger enn Stavangers største hotell
