Røyk stiger til værs fra et ulovlig oljeraffineri etter at det ble ødelagt av militæret i en aksjon i delstaten Bayelsa i det sørlige Nigeria. I disse delene av landet er det vanlig at folk stjeler råolje fra rørledninger for å produsere sin egen bensin eller dieselolje. Mange mener de har mer rett til oljen enn den nigerianske staten. (Bilde: REUTERS)

OLJE I NIGERIA

Tyver stikker av med en femdel av Nigerias oljeproduksjon

Ulovlige oljeraffinerier brer om seg.

Virksomheten er livsfarlig, men også svært lønnsom. Tyver som stjeler olje i Nigeria, stikker av med inntil en femdel av landets samlede produksjon.

Oljetyvene sier de egentlig ikke har noe valg, politikerne som styrer landet tvinger dem til å stjele for å ha noe å leve av. Det er regjeringen som er de egentlige skurkene, de har stjålet oljen fra folket, blir det sagt.

Men de som stjeler olje, setter mange ganger livet på spill.

I oktober 1998 omkom over 1.000 mennesker da en rørledning eksploderte etter at mennesker hadde forsøkt å tappe bensin fra den, og i juli i fjor døde rundt 100 som ville hente drivstoff fra en veltet tankbil.

Tyveriene er også ødeleggende for miljøet, siden de skadde rørledningene ofte fortsetter å spy ut olje i omgivelsene i dagevis. Det har forgiftet vann, mangroveskoger og våtområder i Nigerdeltaet og tatt levebrødet fra fiskerne som pleide å holde til her.

Les også: Burde Statoil ta så høy risiko?

Hjemmelagd

Likevel fortsetter nigerianere å bore hull i rørledninger for å tappe råolje, som de noen ganger får solgt til kriminelle bander i utlandet. Enkelte av tyvene bruker også råoljen til å produsere bensin eller dieselolje i primitive, hjemmelagde raffinerier.

– Dette raffineriet er det eneste jeg vet om som kan holde liv i meg, sier en 40-åring som oppgir fornavnet Goodluck, det samme som Nigerias president Goodluck Jonathan. Han sitter under stekende sol i en mangrovemyr sør i landet og lager diesel.

Han ønsker seg noen ganger en bedre jobb enn å koke råolje over åpen varme ved en ståltønne. Men det er ingen andre jobber å oppdrive.

Goodluck kan imidlertid ikke klage på etterspørselen etter varene, forteller han. Han tjener fyrstelig målt etter lokale forhold – opp til 330 kroner dagen, omregnet til norske penger.

Les også: Disse fagene gir jobb i «oljå»

Ulovlig

– Det er vel ulovlig, men oljen tilhører egentlig oss alle og vi forsyner oss bare med vår del, sier Goodluck til nyhetsbyrået Reuters.

Mange andre nigerianere er enige med ham, og røyken som stiger til værs andre steder i myrområdet, viser at Goodluck ikke er alene i sin bransje.

Det hører med til historien at en stor del av Nigerias lovlige raffinerier er ute av drift på grunn av vanstyre og korrupsjon. Dermed er det ofte tomme bensinpumper i verdens 12. største oljeproduserende land.

Omkring en femdel av Nigerias produksjon på to millioner fat per dag forsvinner på grunn av oljetyveriene.

I 2009 innførte den nigerianske regjeringen et amnesti som gjorde slutt på et opprør i elva Nigers delta. Dermed kom også oljeindustrien i mer normal gjenge, etter at sabotasjeaksjoner på ett tidspunkt hadde redusert produksjonen til omtrent det halve.

En nigerianer kaster vann på ilden for å redusere heten ved et primitivt og ulovlig oljeraffineri i delstaten Bayelsa sør i Nigeria. Tusenvis av nigerianere driver med det de kaller «bunkring», der de stjeler råolje fra rørledninger og raffinerer den eller selger den til kriminelle i utlandet.
I 2009 innførte den nigerianske regjeringen et amnesti som gjorde slutt på et opprør i elva Nigers delta. Dermed kom også oljeindustrien i mer normal gjenge, etter at sabotasjeaksjoner på ett tidspunkt hadde redusert produksjonen til omtrent det halve. En nigerianer kaster vann på ilden for å redusere heten ved et primitivt og ulovlig oljeraffineri i delstaten Bayelsa sør i Nigeria. Tusenvis av nigerianere driver med det de kaller «bunkring», der de stjeler råolje fra rørledninger og raffinerer den eller selger den til kriminelle i utlandet. REUTERS

Les også: Så mye tjener norske oljearbeidere