Tyskland kaller

  • produksjon

Det er 360 innovasjonssentre i Tysklands 16 delstater. Innovasjon Norge kartlegger nå disse for å finne de som egner seg best for norske bedrifter.

I et prosjekt kalt Springboard Germany er målet å få fem norske bedrifter til å etablere seg i Tyskland.

- For oss er kvalitet viktigere enn kvantitet, sier teknologiattaché Bjørn Kjølseth ved Innovasjon Norges kontor i Düsseldorf.

Søkelyset er da rettet mot kvalitet i den forstand at bedriftene har et vel fundert mål om å entre det tyske markedet, og er villige til å sette inn nødvendige ressurser. Kjølseth har sendt brev til samtlige delstater der han ber dem liste opp de tre-fire beste innovasjonssentrene.

- Vi må vite at ledelsen er villig til å yte noe for de norske bedriftene, vi er ute etter langt mer enn en kontorplass.

Fra høsten

Kjølseth merker i sin jobb fra Düsseldorf at tyskkunnskapene er redusert i norske bedrifter. - Det kan ta tid å komme inn på tyskere, og det kan være vanskelig å komme i kontakt med rett person.

Prosjektet Springboard Germany er laget etter Springboard UK som har bidratt til å åpne det britiske markedet for et tyvetalls norske bedrifter. Til nå har Innovasjon Norge kartlagt interessen i elektronikkmiljøet i Vestfold og hos en rekke datasikkerhetsselskaper i miljøet rundt Ibas.

- Vi håper å få de første norske bedriftene på plass i Tyskland allerede til høsten, sier Kjølseth.

Tyskland fremstår i dag ikke blant de mer innovative og nyskapende landene. Arbeidsledigheten ser ut til å ha stabilisert seg rundt 4,5 millioner, som tilsvarer knapt 11 prosent av arbeidsstyrken. Nødvendige endringer sitter langt inne. I Nordrhein-Westfalen er det allment akseptert at arbeidsstyrken i kull- og stålproduksjon skal reduseres fra 300.000 til 30.000.

Likevel har delstaten klart å forlenge subsidiene som holder liv i denne gamle tungindustrien. Gjenforeningen av de to tyske statene har kostet langt mer enn noen forestilte seg, og fortsatt er arbeidsledigheten langt høyere i de fem delstatene som i sin tid utgjorde DDR enn i det øvrige Tyskland.

Bli ved din lest

Bak fasaden gjør en gryende optimisme seg gjeldende. Selv om det er mange dårlige nyheter og det slett ikke går så bra som politikerne lover, mener Kjølseth å se tegn til optimisme i den enkelte bedrift.

- Porsche er et godt eksempel, selv om det går tungt for bilbransjen, har Porsche fått det til og skaper gode resultater.

Den enkelte tysker er ofte frustrert. Alle er enige om at noe må gjøres, men det viser seg vanskelig å få til endringer. Det velkjente " Ordnung muss sein" gjelder i aller høyeste grad. Frem til nå har det i tysk arbeidsliv ikke vært vel ansett å skifte bransje.

Er man utdannet Maskinbauingenieur, forventes det at man også er Maskinbauingenieur idet man når pensjonsalderen. I et trangt arbeidsmarked går man heller som ledig Maskinbauingenieur enn å ta seg en annen jobb. Det finnes til og med et eget ord for de som skifter bransje: Quereinsteiger.

- Det endrer seg etter hvert, de yngre er ikke så stive, observerer Kjølseth. Likevel sitter motviljen mot endringer dypt i tyskere. Det kryr av kurstilbud og samtalegrupper for "Quereinsteiger".