Tynt og svensk

Halvparten av all tynnplate i stål som brukes i Norden produseres hos SSAB Tunnplåt i den svenske byen Borlänge. De har spesialisert driften mot denne nisjen og dominerer det nordiske markedet sammen med Rautaruukki i Finland.

Tynnplate brukes til alt fra hvitevarer og barnevogner til biler og bygninger. Bruksområdene er mange, men fellesnevneren er vektbesparelse kombinert med høy styrke.

For å øke innovasjonsgraden og finne flere anvendelser på høyfaste stålprodukter har SSAB stiftet Svensk stålpris, der vinneren får et stipend på 100.000 svenske kroner. I 1999 vant Ring Mekanikk på Moelv 10.000 svenske kroner for en av tre andreplasser for å bruke høyfast stål i understellet på flytogstolene på Gardermobanen.

Tynn, tynnere tynnest

Konkurransen innen stålproduksjon er hard. Derfor har SSAB gjort det gamle gruveselskapet og jernverket i Borlänge til et rent båndvalseverk for tynnplateproduksjon. Omstilling og nedbemanninger har ikke vært nok, SSAB lærer også opp sine kunder.

I samarbeid med distributørene, som i Norge er Norsk Stål, gir de en innføring i det høyfaste stålets egenskaper og riktig bruk. Det har gitt SSAB en sterk markedsandel på verdensbasis.

Produksjonen av tynnplate skjer gjennom flere prosesstrinn. 11 meter lange og 220 mm tykke lavlegerte stålblokker kommer på jernbanevogner fra SSABs smelteverk i Luleå. Derfra går de inne i glødeovner hvor stålet varmes til 800 C.

På stålets rødglødende vei gjennom valseverkets akseltrykk på fem tusen tonn, blir tykkelsen redusert ned mot 2 mm, hvorpå det rulles opp og sendes videre som ferdig varmvalset produkt, eller til kaldvalsing. De kaldvalsede platene oppnår de høyeste flytegrensene på 700-800 MPa, og kan komme ned i 0,4 mm tykkelse

Det nyinnkjøpte varmvalseverket har øket kapasiteten fra 2 til 2,5 millioner tonn produserte plater i året. I norsk målestokk er det mye, men på verdensbasis gjør det SSAB tynnplate bare til den 60. største stålprodusenten. Ingen gigant, men stor på sine tynnplateprodukter, mye takket være et godt distributørnett.

- Vi har knyttet til oss de distributører som har arbeidet opp et godt nettverk i de markedene vi går inn i, sier prosjektleder Cecilia Dalén i SSAB Tunnplåt. I Norge har de derfor gått inn på eiersiden i Norsk Stål, og kjøpt halvparten av aksjene.

Miljøbygg med tynnplate

I Norge bruker byggebransjen mye tynnplater ned til 0,7 mm tykkelse i konstruksjonene. Ikke som bærende elementer, de tar bare vindlaster, men som dekkplater, stendere og koblinger. Platene og profilene leveres på millimetermål og erstatter trevirke som vanligvis produserer store mengder kapp i byggeprosessen.

Stålets motstandsdyktighet mot fukt, samtidig som temperatur- og lydisoleringsegenskaper beholdes, gjør det konkurransedyktig med tre. Viktigst av alt er derimot miljøaspektet ved å bruke stål i bygninger. Mindre materialforbruk, hundre prosent resirkulerbarehet og raskere oppføring av konstruksjonene gjør byggingen miljøvennlig.

- Men det er ikke nok bare å selge stålplater, de må også bearbeides og leveres som ferdige byggesystemer. Dimensjoneringstabeller og forbindingsløsninger må være inkludert, forteller Arne Aalberg dr. ing ved institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU. I Norge finnes det få slike totalleverandører. En av dem er Europrofil, som blant annet har levert til Aalbergs arbeidsgiver NTNU. Fasaden på det nye Realfagsbygget er dekket med tynnplater.