Hans idé er energi i tynnfilm-form.
I en eksplosjon er brenselet stoffer som inneholder oksygen og frigjør store mengder varme.
Desto mer porøse stoffene er, jo mer varme frigjøres. Eksempler er bensin og diesel i en forbrenningsmotor - eller støveksplosjoner.
Ved å redusere partikkelstørrelsen ned til nano-størrelser, 10 -9 meter, øker energiutbyttet betydelig.
Ved å lage porøs film av oksider, hvor mellomrommet fylles med brensel, fås et nytt energirikt materiale.
Gangopadhyay fant at den økte overflaten i den porøse filmen forbedret forbrenningen dramatisk, og ga et langt større energiutbytte, les eksplosjon.
Foreløpig ser forsvarsindustrien på mulige anvendelser, men kanskje noe for fremtidens hydrogensamfunn? I stedet for å fylle en tank, anskaffes en rull med energirik tynnfilm.
