Tyngre på jobbmarkedet

Over sju prosent av NIF-medlemmene som ble uteksaminert i 1999, sto uten jobb pr. 1. mai i år. Dette er en ledighetsøkning fra 2,9 prosent for 1998-kullet og 2,2 prosent for 1997-kullet, viser den årlige Arbeidsmarkedsundersøkelsen fra Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).

Tallene tyder på at det nå tar lenger tid for nyutdannede sivilingeniører og cand.scient.-er å få sin første jobb. Tre fagretninger peker seg ut – med ledighet på over ti prosent; geo- og petroleumsteknikk, maskin og kjemi.

Seksjonsleder Hans Kåre Flø i NIF mener at nedgangen i petroleumsaktiviteten er forklaringen: – Vi ser at ledigheten slår sterkest ut for fagretningene som er knyttet til petroleumssektoren. Ut over dette har vi ingen signaler om at arbeidsmarkedet for sivilingeniører er spesielt vanskelig, sier Flø til Teknisk Ukeblad.

Ikke så verst

Halvparten av 1999-kandidatene hadde sikret jobb før de var ferdige på skolen og åtte av ti nyutdannede kandidater hadde jobb fire måneder etter siste eksamen. Eksempelvis var det ingen registrert ledige kandidater på følgende fagretninger: landbruksfag, biologi, havbruk/sjømat samt samfunnsvitenskap og teknologiledelse.

Sivilingeniørene har en noe høyere ledighet enn cand.scient.-er og andre akademiske grader. Denne tendensen så vi også for 1998-kullet. Høyest er ledigheten blant kandidater fra Høgskolen i Narvik (11,8%), utenlandske læresteder (9,3%), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (8,4%) og Høgskolen i Stavanger (7,8%). Ledigheten blant NTNU-kandidatene har steget jevnt fra 1997, mens de øvrige har hatt nedgang de siste årene – før ledigheten steg med mer enn sju prosent fra i fjor til i år.

Blant NIF-kandidatene fra Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Agder er det ingen registrert ledighet.

Flere til offentlig sektor

Offentlig sektor ansatte 29 prosent av 1999-kullet – en økning fra 19 prosent for 1997- og 1998-kullene. Vel 70 prosent av 1999-kandidatene gikk til privat sektor etter endt utdanning.

Videre oppgir stadig flere kandidater at stillingen de har, ikke samsvarer med utdanningen. Mens 97 prosent av 1991-kandidatene oppga at stillingen samsvarte helt eller delvis med utdanningen, oppgir 86 prosent av 1999-kandidatene det samme.

Andelen som opplevde lavt samsvar mellom stilling og utdanning, er størst blant kandidater fra faggruppene geo- og petroleumsteknikk samt kjemi. – Det er en svak, men merkbar trend at kandidatene opplever et lavere samsvar mellom stilling og utdanning. Årsaken vet vi ikke nok om. I perioder med vanskelig arbeidsmarked er det kanskje naturlig at enkelte må ta til takke med en annen jobb enn de opprinnelig hadde tenkt seg. Men vi ser at tendensen er den samme også når arbeidsmarkedet er svært stramt. Da må vi anta at kandidatene velger bredt på frivillig grunnlag. Vi mener at dette er positivt og et uttrykk for at kompetansen er etterspurt på mange felt , sier Hans Kåre Flø.