Husk at NCC, Skanska og noen til er multinasjonale selskaper. Jeg tror de ønsker å overta, ikke konkurransen. Innerst inne er det vel ingen som ønsker seg det som snart skal skje, sier Toralf Årdal, Norsk Arbeidsmandsforbunds hardtslående og tydelige seksjonsleder for statlig sektor.
- Når Vegvesenets produksjon blir aksjeselskap, åpnes et marked tilsvarende en omsetning på 4,5 milliarder kroner per år for fri konkurranse. Dette har vi her i LO vært sterkt imot. Vi tror ikke at dette markedet styrer seg selv uten et korrektiv. Vi får uten tvil en prisoppgang fordi aktørene vil prøve å nå så høyt de kan for å tjene mest mulig på prosjekter og kontrakter. Markedskreftene får fritt spill, og det statseide produksjonsselskapet må spille det samme spillet. Vegvesenet kunne fortsatt vært korrektivet med en divisjon for produksjon.
- Så du tror ikke at fri konkurranse betyr lavere priser?
- Nei. I en fri konkurranse spekuleres det i hvor mye som kan tjenes. Eller sagt på en annen måte: Det spekuleres i hvor lite man behøver å gjøre. Lar du være å gjøre en god jobb, så kan den gjøres veldig billig. Det ser ut som et grisehus i Oslo, og støvplagen er stor. Alle ser at vedlikeholdet er altfor dårlig. Det vises skremmende lav interesse for å holde rent i byen. Søppel og dritt overalt. Og det er slett ikke blitt bedre etter at Oslo Vei ble aksjeselskap og entreprenør på linje med de andre. Før så man iblant biler som spylte i gatene. Nå ser vi ikke særlig til slikt når vi unntar 17. mai-forberedelsene. I andre lands storbyer klarer man merkelig nok å holde det rent og pent.
Toralf Årdal fra Jølster i Sogn og Fjordane representerer 5000 organiserte vegarbeidere og har engasjert seg sterkt i Vegvesenets langvarige omstillingsprosess. Han har deltatt i de fleste utvalg og markert Norsk Arbeidsmandsforbunds (NAF) interesser i arbeidet med å effektivisere og modernisere en stor offentlig etat.
- Føler du deg som en taper i omstillingen etter at divisjonsløsningen gikk fløyten?
- Nei, det kom en ny regjering som ville ha det annerledes. Før Bondevik kom tilbake var det flertall for det både vi og etaten mener er best, altså en divisjon. Men det gikk ikke vår veg. Alle var enige, og da blir man oppgitt. Det var en ren maktdemonstrasjon av Høyre og Kristelig Folkeparti, mener Årdal.
Når det gjelder effektiviseringstiltak gjennom mange år, så har vi vært medspiller. Vi har ikke holdt igjen, tvert imot. Det blir færre jobber av slikt, men alternativet er jo ingen jobber i det hele tatt.
Omorganiseringen har faktisk pågått helt siden 1974. Da vegdirektøren landet på fem regioner, var det greit for meg. Jeg har ikke tro på fylkesstrukturen når det gjelder veg. Veger handler om framkommelighet. Jeg var selv med i dette arbeidet.
- Hva tenkte du da statsråd Torild Skogsholm ydmyket Vegvesenets ledelse ved å velge fem andre regionsentra enn de fagetaten hadde anbefalt?
- Da tenkte jeg at Skogsholm ikke skulle være enig med en eller annen... Det er greit nok at det er politikerne som bestemmer, men da må de ikke ha andre intensjoner enn de etaten hadde forholdt seg til, nemlig økonomi og effektivitet. Statsråden kunne gitt signaler om et nytt vurderingsgrunnlag tidligere. Kommunikasjon betyr mye.
- Det vi opplevde var forakt for faginstansene. Jeg var i møtet i Vegdirektoratet etter at dette kom opp og kunne ikke dy meg. Direktoratets ledelse har vært kyniske overfor oss en del ganger. Nå kan dere smake samme medisin og kjenne hvordan det føles, sa jeg.
Toralf Årdal er kjent for å være en ryddig, pragmatisk fagforeningsmann. Han er kunnskapsrik, han vil ha rene linjer, og han kan være tung på labben. Betegnelsen LO-pamp passer dårlig selv om 59-åringen har vært forbundssekretær i 15 år. Årdal er anleggsbud. Tunnelarbeider og maskinkjører.
- Da jeg startet på Fortun-utbyggingen i Sogn sammen med far, bror og onkel, var jeg så ung at jeg ikke hadde lov til å være der. Senere ble det et omflakkende yrkesliv på ulike anlegg helt til kona sa stopp. Fra 1970 ble det Vegvesenet. Jeg ble hovedtillitsvalgt for Sogn og Fjordane i 1972 og forbundssekretær i 1987. Nå er jeg snart 60 og slutter om et år.
Da flytter han fra Lørenskog tilbake til Jølster, hvor han har overtatt en gård. Han ser fram til vedhogging, jakt og fiske.
- NAF er en maktfaktor i vegsektoren, men det har vært lite bråk?
- Ja, vi har styrke. Styrken gjør sitt til at vi har kommet til enighet.
- Hva blir viktigste sak å løse før du slutter?
- Det må være at vi sikrer gode overgangspakker til de av våre medlemmer som får tilbud om fratredelse ved fylte 60 år. Politiske vedtak gjør at Vegvesenet får for mange folk etter omorganiseringen kommende årsskifte. Da må politikerne følge opp vedtakene slik at man kan starte år 2003 med et høvelig antall ansatte. Her er mye uklart. Vi er nødt til å bli overtallige, det nye produksjonsselskapet kan jo ikke regne med å vinne anbudskonkurransene hele tiden.
- Du sa at vi nå vil få mindre, ikke mer veg for pengene. Kan du utdype den kraftsatsen?
- Aksjeselskapet innebærer at fellestjenestene som nå er under en paraply blir fordoblet. Produksjonen må ha sine egne styringsressurser, nå er det samarbeid mellom produksjon og forvaltning. Byggherrerollen blir den samme som før, men samordning opphører. To organisasjoner blir dyrere enn en. Prisene går opp, det er jeg sikker på. Prisene går opp, mens vedlikeholdet blir dårligere. Vent og se, sier Toralf Årdal til Våre Veger.
