Tverrfaglig systembiologi

OVE SOLESVIK

er teknologiutsending i Boston

Ove.Solesvik@ntc.no

Massachusetts Institute of Technology (MIT) har lenge vært kjent for sine tverrfaglige prosjekter og satsinger. Den tradisjonelle reduksjonistiske ingeniør og forsker har veket plass for systemtenkere. Dette har vi sett mange eksempler på innen tradisjonelle ingeniørfag, som f.eks. da MIT i 1998 etablerte "Engineering System Division" med et meget bredt tverrfaglig fokus. Ny teknologi er ikke bare en ny mekanisme/maskin som skal utføre en isolert funksjon, men teknologiutvikling ses i et samfunnsmessig holistisk perspektiv, hvor forhold knyttet til ledelse, sosiologi, økonomi og miljø blir sentrale. MIT har her markert seg som en global leder med det ambisiøse mål å skape ny teknologi/systemer som bidrar til bærekraftig global utvikling.

I fjor lanserte MIT et nytt tverrfaglig initiativ, nemlig " Computational and System Biology". Denne gangen står også systemperspektivet i fokus. Ved hjelp av matematiske metoder og regnekraft vil man søke å forstå biologi som et integrert system. Fram til i dag har moderne biologi vært synonymt med molekylærbiologi, hvor perspektivet for biologisk forståelse har vært på enkeltmolekylnivå eller på hvordan to-tre molekyler virker sammen.

Nå synes det å være enighet om at mye av biologien bare kan forstås som et system, og det er ikke tilstrekkelig å studere systemets (biologiens) enkelte bestanddeler for å forstå systemet. Cellebiologene kan komme fram i lyset igjen, og nye barrierer mellom fagmiljøer skal rives. Kreative mennesker med bakgrunn innen matematikk, IT, ingeniørfag og ulike biologiske fagretninger skal arbeide med felles problemstillinger.

Skaper bånd

Det er etablert flere andre sentre for systembiologi i USA og i verden for øvrig, men MITs initiativ er unikt med sin sterke ingeniørkompetanse. "Computational and System Biologi er også enestående i den forstand at man ikke søker å trekke fagpersoner ut av sine respektive fagmiljøer, men heller skape bånd mellom dem. Satsingen har allerede tiltrukket seg sentrale forskere fra avdelinger som kjemi, fysikk, mekanikk, matematikk, engineering og biologi. I tillegg er representanter fra MITs Sloan School of Management og Media Lab involvert.

Tre viktige komponenter skal bidra til tverrfaglig samarbeid i denne satsingen: Tverrfaglige prosjekter, Spesiallaboratorier (Core Research Labs) som skal gi tilgang til nyeste teknologi for å studere og forstå biologiske molekyler og prosessersamt nytt studieopplegg, inkludert doktorgradsprogram systembiologi.

Norske koblinger?

Mange norske studenter har noen års studier i Boston, og mange norske forskere har etablert kontakt og samarbeid med sterke fagmiljøer ved MIT og Harvard-miljøene. Men jeg savner en mer systematisk tilnærming fra norske læresteder. Det blåser en god vind over Norge for tiden, en vind fører med seg økte forskningsmidler til store satsinger (som Fuge og Fumat) med geografisk og faglig mangfold. Jeg skulle gjerne se at denne vinden blir kraftig nok til å bringe noen samarbeidsfrø (eller kanskje et lite tre) som kan plantes i Boston. Hva med å øke neste års Fuge-bevilgning med to millioner dollar for å etablere et "Norgesprofessorat" i systembiologi ved MIT. En dristig og kanskje urealistisk tanke, men i et langsiktig perspektiv tror jeg dette kunne være et spennende og effektivt springbrett for norsk biologisk forskning.