Tunneler kan bli stengt

Direktoratets mål er at enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne ikke skal forekomme. Samferdselsmyndighetene hevder likevel at de mangler ressurser til å oppruste eldre tunneler. Sikkerheten i disse blir derfor nedprioritert. Resultatet kan bli pålegg fra brannnvernmyndighetene. I verste fall vil tunnelene bli stengt.

Ekstrautgift?

– Hvordan kan samfunnet prioritere å legge om en veistrekning for flere millioner kroner dersom det blir funnet en steinøks i veitraseen, uten at det defineres som en utgift – mens brannsikring av en tunnel er ekstrautgift?

undrer professor i sikkerhet, Torgrim Log.

Det blir fort kaos i en tunnel selv om det bare er en vanlig personbil som tar fyr. Nedkjølt, svart røyk fyller raskt tunnelen. Sikten blir nesten null i trekkretningen, og røyken beveger seg med joggefart. Hva skjer så dersom tunnelen har åtte prosent stigning og brannen starter flere kilometer inne i fjellet? Kommer brannvesenet tidsnok, og har veifarende familier med eldre og barn noen mulighet for å berge seg i sikkerhet omgitt av røyk og ingen sikt?

I tillegg vil enkelte biler forsøke å snu, noen panikkjører ut i elendig sikt blant gående og møtende trafikk. Og hva om dette hender i rushtrafikken eller mens en fergekø er på vei?

I dag finner vi rømningsveier kledt med brennbart PE-skum. I andre tilfeller er rømningsveier benyttet som røykventilasjonskanaler.

Egeninnsats

Statistiske beregninger viser at brann i bil vil oppstå hvert syvende år i Oslofjordtunnelen, opplyser brannsjef Terje Rosén i Søndre Follo. I løpet av det første driftsåret har imidlertid kjøretøy forårsaket røykutvikling fire ganger.

Brannvesenet må forberede seg på at det verst tenkelige kan skje i morgen, men hvordan forbereder vi oss? spør Rosén. Han kjempet hardt, men forgjeves, for å få videoovervåking av denne tunnelen. DBE mente at trafikantenes egeninnsats vil være det viktigste tiltaket for år redde seg ved brann, og til å hindre at en brann utvikler seg.

Rosén tror ikke brannvesenet kan gå inn i enhver tunnel det brenner i. Han ønsker mer forskning innen brannslukking i tunneler. Blant annet er det meget viktig å styre ventilasjonen optimalt. Feil hastighet kan jage brannen innover mot bilkøen som står i tunnelen.

Kaprun skremmer

Kunnskap om brann i biler er meget begrenset, sier Haukur Ingason fra SP Brandteknik i Borås. Den raske spredningen av brann fra bil til bil er en av årsaken til de store katastrofene Europa har hatt i veitunneler i det siste. Høy brannbelastning og kraftig ventilasjon fører til langt mer intensive branner enn tunnelene er dimensjonert for. Alle tunneler som har stigning, er spesielt farlige, slik katastrofen i Kaprun i Østerrike viste.

Her i Norge finnes lange tunneler med opp til 10 prosents stigning. Der kan røykspredningen bli mellom tre og ti meter i sekundet – raskere enn mennesker kan rømme til fots. I praksis betyr det at alle som befinner seg i tunnelen over brannstedet må snu bilene og kjøre tilbake for å redde seg unna den tykke og giftige brannrøyken. Og det må skje i løpet av få minutter!

Innsats fra brannvesenet også ved tunnelbranner forutsetter trening under realistiske forhold med varm røyk, utstyr for lange innsatstider inne i fjellet og nye beredskapsplaner og rutiner. – Kanskje forskning vil vise at det er nødvendig med andre brannsikringstiltak enn det som i dag foreskrives, sier brannsjef Rosén.