SIKRING: Nesten 14.000 m3 sprøytebetong ble brukt for å sikre Oslofjordtunnelen. (Bilde: Gaute Christensen, Statens Vegvesen)

Tunnelen sikres bedre

Enda større partier av Oslofjordtunnelen ligger i områder med dårlig fjell og slepper.

Sikringen er ikke god nok, og dermed er tunnelen igjen stengt - antakelig ut denne uka.

Kilder som Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med stiller seg uforstående til sikringsarbeidene i Oslofjordtunnelen.

I et område med innslag av leire, som erfaringsmessig ofte blir et sikkerhetsproblem, var det ikke satt inn bolter i fjellet. Det stemmer dårlig med kravene til permanent sikring av en trafikkert undersjøiske tunnel.

Da Oslofjordtunnelen ble tatt i bruk, var den allerede over budsjett og forsinket på grunn av en utforutsett svakhetssone som måtte fryses ned før gjennomslag ble gjort.

Erfaringer fra bl. a. Romeriksporten har vist at forsinkelser kan påvirke byggherren til å spare inn på sikringsarbeid for å øke tempoet og holde utgiftene nede. Om dette er tilfelle i Oslofjordtunnelen, vil tiden vise.

To ansvarsområder

Når en tunnel drives, er det entreprenørens ansvar å sørge for arbeidssikringen.

Entreprenøren skal bruke bolting, utstøping og andre metoder som er nødvendig for sikkerheten i anleggsperioden. Denne arbeidssikringen er et klassisk diskusjonsområde mellom byggherre og entreprenør.

Byggherrene klager ofte over at det brukes for mye tid og penger til slik sikring, mens entreprenøren som ofte har enhetspriser på sikringen, nødig vil renonsere på omfanget.

Mens arbeidssikringen er entreprenørens ansvar, er permanentsikringen byggherrens ansvar. Byggherren skal følge arbeidet og vurdere hvor mye sikring som trengs i tillegg til arbeidssikringen for å gi tunnelen en varig sikring.

- Vi har lagt inn så mye permanent sikring som Vegvesenet ville ha, sier Pål-Egil Rønn, aministrerende direktør i SRG.

Helkledd

Hele tunnelen er kledd med et syv cm tykt nettingarmert betonghvelv. Hvelvet gir tunnelen et penere utseende og sikrer mot lekkasjer og steinblokker på opptil 350 kilo som faller en meter. Når det kommer tonnevis av gangen, er ikke hvelvet til særlig nytte.

Ifølge Vegvesenets prosjektleder under byggingen av Oslofjordtunnelen, nåværende sjefsingeniør i byggeseksjonen, Erik Øfstedal er det mulig å foreta en inspeksjon av fjellet bak hvelvet. Avstanden mellom betongoverflaten og fjellet varierer fra null til en meter, og en full inspeksjon er beregnet å ta rundt tre døgn.

- Vi er i gang med slik inspeksjon nå, sier distriktsvegsjef i Vegvesenet, Lene Mürer. - Det er nok av atkomstluker til at vi skal kunne kontrollere det aller meste av fjelloverflaten.

Det var under dette arbeidet geologene fant det nye området med dårlig sikring. Etter råd fra geologene i Injeksjonsteknikk as valgte vegvesenet å stenge tunnelen inntil fjellpartiet er sikret.

Lene Mürer understreker at det ikke har vært farlig å kjøre gjennom tunnelen etter at den ble gjenåpnet mandag 6. januar.

- Vi undersøkte det innvendige tunneltaket nøye før vi åpnet tunnelen og fant ingen sprekker. Samtidig anbefalte geologene at vi også burde undersøke området mellom tunneltaket og fjellveggen innen tre uker. Det var under dette arbeidet vi fant det nye fjellområdet med leire. For å være føre var, vil vi i løpet av uka sikre dette området ytterligere, sier Mürer.

- Det er ingen mangel på sikringsarbeid i Oslofjordtunnelen, sier Øfstedal. - I tillegg til rundt 250 meter som er fullt utstøpt, er det brukt rundt 40.000 fjellbolter og i underkant av 14.000 m 3 sprøytebetong. Den svakhetssonen som nylig falt ut, hadde en leirsleppe som ble sikret med fiberarmert sprøytebetong på stuff. Det ble vurdert å være tilstrekkelig. I etterpåklokskapens lys er det lett å se at vi burde supplert med bolting.

Øfstedal avviser at jobben var preget av tids- og kostnadspress.