(Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Mona Sprenger)
(Bilde: Mona Sprenger)
SLISSEVEGGER: Senketunnelen skal knyttes sammen med eksisterende tunneler i hver ende slik at man får et sammenhengende tunnelsystem fra Framnes til Ryen. På Sørengasiden er det langt ned til fast fjell. Derfor benyttes en teknikk, hvor det graves en smal grøft, en «slisse», ned til 25 meters dybde. Grøfta fylles med støttevæske som inneholder barytt, for å unngå utglidning. Armeringskurver senkes i grøfta. Kurven fylles med betong, mens støttevæsken pumpes ut for gjenbruk. Slisseveggene fungerer som ytre støtte for betongveggene. Når veggene er støpt, tas det så mye leire at det lar seg gjøre å støpe tunneltaket. Taket fungerer som avstiving for veggene, mens massene mellom tak og vegger graves ut. Til slutt støpes tunnelrøret med bunnplate og vegger. (Bilde: Mona Sprenger)
vei veg bygging anlegg (Bilde: Statens vegvesen)
Tverrsnitt av senketunnelen under Bjørvika. Festningstunnelen til venstr, Ekebergåsen til høyre. Det er leirbunn (brunt på illustrasjonen) under tunneltraseen. Sammekoblingen skjer i 2008.

Tunnel i opplag

  • Bygg

– De er strenge på hvem de slipper inn her, og vi må ha med oss en oksygenmåler, sier byggeleder for sjødelen av Bjørvikatunnelen, Geir Sorte.

Han sørger for å sette opp et flagg, som markerer at det er folk i tunnelelementet før han åpner et rødt kumlokk.

En stige leder ned i det 10 meter dype betongelementet. Vi går ned i det som på innsiden mest av alt minner om en gigantisk hangar. Sorte sjekker oksygenmåleren. Alt er i orden.



Fløtes til Oslo

Bjørvikatunnelen skal binde sammen Festningstunnelen i vest og Ekebergtunnelen i øst . Den vil bestå av seks elementer, som er bygd på Hanøytangen i Askøy kommune utenfor Bergen. De to første elementene kom sjøveien til Oslo i august.

– Det arbeides nå med de to neste elementene. De kommer i april neste år, forteller Sorte. Våren 2008 skal alle seks elementene være på plass ved Sørengakaia.

Først da starter arbeidet med nedsenking og montasje i en ferdig utgravd grøft. Når alle elementene er på plass, fylles masse over og rundt elementene. Tunnelen skal ligge innpakket i masse på sjøbunnen, og vil derfor ikke trenge direkte forankring til fjell. Før den tid skal mye gjøres, 500 mennesker med vidt forskjellig kompetanse er nå i full sving i Bjørvika.

Omfattende havneopprydding

Aldri før har en mer omfattende havneopprydding blitt gjennomført i Norge. I sjøen mudres en 110 meter bred trasé for tunnelen. Statens vegvesen har gravd bort om lag 200 000 tonn masse. 43 000 tonn forurenset masse er fjernet og deponert ved Malmøykalven. I ren form utgjør dette 177 kilo tungmetaller.

– Vi har nå fått fjernet all forurenset masse. Vi har mudret to til tre ganger for å få det tilstrekkelig rent, sier Sorte. Den rene massen som blir tatt ut brukes til å dekke til andre forurensede områder.



Oslos vugge

Bjørvikatunnelen bygges i et område med lang historie. Arkeologer følger hvert tak med grabben i tunneltraseen. Det har blitt funnet en mengde gjenstander som forteller om livet i havneområdet opp gjennom historien. I september dukket en 500 år gammel skute opp på Sørenga.

– Gravemaskin er derimot ikke det beste redskapet til å grave ut gamle båter med, sukker en arkeolog, som Teknisk Ukeblad møter på anleggsområdet. Mens utbyggerne kanskje ikke er så glade i arkeologiske-pauser ?

– Men utgravingen er i rute, forsikrer informasjonsrådgiver Ida Løfsgaard Kojedahl i Statens vegvesen.

– Dette området vil være ugjenkjennelig om ti år, forsikrer Sorte.