I BEVEGELSE: Fjellpartiet Stampa kan gli ut og forårsake en flodbølge som kan ramme turistattraksjonen Flåm.
ATTRAKTIVT: Hvert år kommen over en halv million tilreisende til Flåm. De fleste er uvitende om at de vakre dalsidene er ustabile. (Bilde: Johannessen, Sara)
BEKYMRET: - Folk i Aurland blir engstelig når det regner mye. Særlig når vannet forsvinner, når det normalt skulle rent ned fjellsiden, sier Bjørn Sture Rosenvold, prosjektleder i Aurland kommune. (Bilde: Mona Sprenger)
KOMPLEKST: --Dette fjellområdet er så stort og dynamisk at vi ikke kan si at det blir sikkert med drenering, sier NGIs Ulrik Domaas. (Bilde: E-CO/NGI)
USTABILE: NFR-rapporten fastslår at hele dalsider av fyllitt i Flåmsdalen er ustabile og kan under gitte betingelser føre til fare for sig, løsmasseskred, steinsprang og fjellskred. (Bilde: NGI/E-CO)
PLANLEGGER: Ulrik Domaas ved NGI, Bjørn Sture Rosenvold i Aurland kommune, Ola Gunleiksrud i E-CO og Eystein Grimstad ved NGI planlegger Stampa-prosjektet. (Bilde: Mona Sprenger)
MYK BERGART: Fyllitt er en myk bergart som er veldig rik på glimmer. Den er mykere og svakere enn gneisene. (Bilde: E-CO/NGI)
ENDRINGER: På stølen Joasete ligger den tidligere badekulpen tørr, det samme gjør bekken og landskapet beveger seg. (Bilde: E-CO/NGI)

Trues av flodbølge

  • Klima

Fyllitt

Fyllitt eller fyllittskifer er en svakt metamorf bergart. Fyllitt er lagdelt og har gode kløvegenskaper (milli- til centimeter tykke flak).

Den består av lagvise mineraler. Hovedmaterialene er kvarts og glimmer. Men også noe feltspat, kloritt, pyritt, grafitt og karbonat finnes. Glimmeret er dannet av sericitt, som er finblandet muskovitt.

KILDE: Wikipedia



Andre utsatte områder

Turistbygdene Geiranger, Hellesylt og Tafjord befinner seg også i faresonen for en eventuell flodbølge.

Åkerneset (eller Åkneset) er et fjellmassiv i Stranda i Møre og Romsdal, innerst i Storfjorden, på vestsiden av Sunnylvsfjorden.

Fjellområdet er regnet som ustabilt, og et ras der kan skape en flodbølge som vil ramme flere av tettstedene. Fjellet er derfor nøye overvåket.

Hovedtrekk i NGI-rapporten:

Den geologiske kartleggingen viser at de fyllittområdene som har vært utsatt for bevegelser og skred strekker seg i en sone på over 11 km lengde og 3,5 km bredde langs Flåmsdalen og nesten ut til Aurlandsvangen.

Analysene av de innsamlede data tyder på en klar sammenheng mellom nedbør, snøsmelting og skredbevegelser i fyllittområdene.

Løse fjellparti kan tippe ut og i verste fall dra med seg flere millioner kubikkmeter løsmasse i ura nedenfor og ut i fjordbassenget å forårsake en flodbølge som kan ramme boliger, turistsenteret i Flåm og kommunesenteret i Aurland.

Hele dalsider av fyllitt i Flåmsdalen er ustabile og kan under gitte betingelser føre til fare for sig, løsmasseskred og steinsprang mot boliger og vei/jernbane.

Analysene av de innsamlede data tyder på en klar sammenheng mellom nedbør, snøsmelting og skredbevegelser i fyllittområdene.

Stupbratte fjellsider, buldrende fossefall og trange daler. Hvert år kommer langt over en halv million tilreisende til vakre Flåm.

Bevegelse

Noen med cruisebåt, andre med Flåmsbanen. De aller fleste er totalt uvitende om at de dramatiske fjellsidene slett ikke står fjellstøtt, men er i bevegelse.

Det er derimot godt kjent for lokalbefolkningen, forteller Bjørn Sture Rosenvold, prosjektleder i Aurland kommune

– Fra gammelt av har det vært kjent at det skjer endringer i landskapet. Terrenget synker og sprekker opp. Dyr har forsvunnet. Folk blir engstelig når det regner mye. Særlig når vannet forsvinner, når det normalt skulle rent ned fjellsiden, forteller Rosenvold.

På slutten av 90-tallet tok han initiativ til at dette måtte undersøkes nærmere og søkte Forskningsrådet (NFR) om midler.

– Det fikk vi og endte opp med en gigantisk rapport.

skred stampa aurland
Kan forårsake flodbølge SKRED: Det har gått flere små og større skred i området. NGI/ E-CO

Kan forårsake flodbølge

NFR-rapporten fastslår at hele dalsider av fyllitt i Flåmsdalen er ustabile og kan under gitte betingelser føre til fare for sig, løsmasseskred, steinsprang og fjellskred.

Løse fjellparti kan gli ut og i verste fall dra med seg flere millioner kubikkmeter urmasser ut i fjordbassenget og forårsake en flodbølge som kan ramme boliger, turistsenteret i Flåm og kommunesenteret i Aurland.

Myk

Spesielt et område peker seg ut: Fjellpartiet omkring Stampa og Joasete mellom Aurlandsvangen og Flåm.

– Dette er en høy dalside som består av bare fyllitt, som er en myk bergart som er veldig rik på glimmer. Den er mykere og svakere enn gneisene, og kan derfor ikke stå i så bratte fjellsider som gneis, sier Eystein Grimstad, teknisk rådgiver ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Les også:

4 cm bevegelse TURISTMÅL: Flåmsbana beskrives som en av verdens vakreste jernbanestrekninger. En flodbølge i sommersesongen kan få katastrofale følger. Johannessen, Sara

4 cm bevegelse

Universitetet i Oslo har satt opp i alt 22 målepunkter i området. Bevegelsene varierer mellom 0,1 og 4 cm. De fleste punktene har beveget seg ca. 1 cm. Det merker eieren av stølen Joasete.

Her ligger den tidligere badekulpen tørr, det samme gjør bekken og landskapet er i bevegelse. Det blir også bekreftet av NGI, som har kartlagt området i perioden fra år 2000 til 2008.

– Et punkt beveget seg fire cm i perioden 2006 til 2007. Det er relativt mye, men ikke overraskende, sier Grimstad.

Scenarioer

Under befaring ble det bekreftet at de store framstikkende nesene i stupet på utsiden av Joasete er løsrevet fra fjellsiden bak. Det ble identifisert fire uavhengige blokker i størrelsesorden 25.000 til 160.000 kubikkmeter.

NGI vil nå analysere hvor store flodbølger et eventuelt skred kan forårsake.

– Vi jobber med flere ulike scenarioer. Millioner av kubikkmeter kan ramle ut og det er klart Flåm ligger nært, sier Ulrik Domaas, fagleder jord og fjellskred ved NGI.

Dype sprekker DYPE: NGI har kartlagt dype kløfter, som er opptil 10 meter brede og som kan være hele 10.000 år gamle. E-Co/NGI

Dype sprekker

NGI har undersøkt flere dype sprekker:

– Vi har kartlagt dype kløfter, som er opptil 10 meter brede. Vi vet ikke hvor gamle de er, noen kan være hele 10.000 år gamle. Det har gått to kjempestore fjellskred her. Ett for om lag 9500 år siden og et for om lag 3000 år siden, sier Grimstad

Han anslår at det totalt har rast ut om lag 250 millioner kubikkmeter.

– Vi vet ikke hvor sprekkeplanet går. Det går sannsynligvis dypt. I år med lite snø og lite nedbør trenger det ikke å skje noe bevegelse. I andre år med mye snøsmelting fylles sprekkene med vann, og det oppstår et press.

Se kart over området

Mulig å drenere

Rapporten beroliget ikke Aurland kommunes Bjørn Sture Rosenvold. Han ville ikke slå seg til ro med at det ikke var noe de kunne gjøre bortsett fra å overvåke området.

– I rapporten sto det også at det var mulig å drenere ut vannet fra fjellet. Tørre fyllittområdet er stabile. Da ringte jeg E-CO, for å høre om de trodde det kunne være en mulighet å drenere fjellområdet.

– Det er ikke hver dag vi får slike henvendelser, men vi tar ballen vi, sier direktør for informasjon og samfunnskontakt i E-CO, Per-Arne Torbjørnsdal.

Naturlig

Fem til seks kilometer bak fjellet ligger E-COs magasin: Viddalsmagasinet.

– Siden vi har et magasin på baksiden av fjellområdet er det naturlig at vi bidrar, sier Torbjørnsdal.

Han mener at det er positivt at geologene har kommet opp med et konkret tiltak, som kan bidra til å stabilisere Stampa.

– Mange andre steder gjør man ikke annet enn å overvåke.





Øker kraftproduksjonen SPREKKER: - Vi må inn i fjellet for å punktere sprekkene med et tunnelsystem, sier Ola Gunleiksrud, vassdragsteknisk ansvarlig i E-CO. E-CO/NGI

Øker kraftproduksjonen

– Vi må inn i fjellet for å punktere sprekkene med et tunnelsystem. Prosjektet vokser og vokser jo mer vi ser på det. Jo mer vann vi klarer å fjerne, desto lavere blir hastigheten på utglidningen. Vi klarer ikke å sikre fjellet, kun redusere hastigheten. Målet er å få til et system som fungerer, sier Ola Gunleiksrud, vassdragsteknisk ansvarlig i E-CO.

Prosjektet antas å ville koste 300 millioner kroner.

– 60 gigawattimer (GWh) kan tas ut ved å drenere dette fjellområdet. Det er nok til å drive en vanlig liten kommune eller en liten fabrikk, sier Gunleiksrud.

– Å drenere disse områdene er ikke lønnsomt. Det er ikke noe vi ville gjort på eget initiativ, men kraftproduksjonen har en verdi som reduserer behovet for statlig støtte. Vann har en verdi på 900 meters høyde i et magasin, sier Torbjørnsdal.





Vinn-vinn prosjekt

E-CO vil nå i samarbeid med Aurland kommune utarbeide en forhåndsmelding om prosjektet til NVE, for at arbeidet med konsesjonssøknad og finansiering kan videreføres. Prosjektleder Bjørn Sture Rosenvold mener at drenasje er det eneste realistiske alternativet.

– Vi har sett på flerre tunnelløsninger. Ja, det er teknisk mulig og ikke minst er det gjennomførbart økonomisk. Dette er et vinn-vinn prosjekt. Jeg har aldri før hørt om et sikringstiltak som gir inntekter, sier prosjektlederen.

Eller et avbøtende dreneringstiltak, som ekspertene velger å kalle det.

– Dette fjellområdet er så stort og dynamisk at vi ikke kan si at det blir sikkert med drenering, sier NGIs Ulrik Domaas.

– Men det gjør forholdene levelig i kommunen, avslutter Rosenvold.

Les mer om E-COs planer: E-CO vurderer milliardsatsing

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.