Trøtte ingeniører er usunne

  • Arbeidsliv

Stadige omstillinger, korte tidsfrister, fleksibilitet og normalisering av overtid skaper slitne ingeniører.

De elsker jobben sin. Høyt tempo og stor frihet får blodet til å bruse. Å ha mye å gjøre er et tegn på suksess. Men mange må ned i kjelleren for å hente krefter. Utad later de som ingenting, og fortsetter som før.

- Ingeniørene ser på seg selv som stå-på-typer. Ingen vil innrømme at de er trøtte og slitne. Ingeniørarbeidsplassen har en problemfornektende kultur, som kan være usunn, advarer sosiolog Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Oslo.

Varsku for ingeniøren

To av tre nordmenn føler seg slitne og uopplagte hver uke, noe Lilleaas mener bare viser toppen av isfjellet. Sammen med forskerkollega Karin Widerberg har hun studert trøtthet blant ingeniører og hvordan de håndterer den, som en indikator på hvordan vi ser på tid og arbeid i vårt moderne samfunn. Undersøkelsen bygger på spørreskjema og dybdeintervjuer på en såkalt typisk ingeniørarbeidsplass, med en klar overvekt av menn, i tillegg til svar fra levekårsundersøkelsen. Også lærere og enkelte andre yrkesgrupper inngår i undersøkelsen, som presenteres i boken Trøtthetens tid.

Ingeniørene rapporterer om flest helseproblemer. De er trøtte, stressa, har konsentrasjons- og søvnproblemer. De yngre ingeniørene er irritable, mens de eldre har utviklet en rekke symptomer som kan tilskrives en presset livssituasjon.

- De trives med jobben, men kjenner en trøtthet som sitter i hodet. De vet ikke hvordan de skal håndtere den, og derfor gjør de ikke noe med den, sier Lilleaas.

Vi jobber mer og sover mindre enn før. Arbeidsdagen utvides til kvelder og helger. Hverdagsstresset starter gjerne foran pc-en søndag kveld. Muligheten for å være pålogget 24 timer i døgnet visker ut skillet både mellom jobb og privatliv, og mellom å være frisk og syk. Lite blir gjort for å hindre at ansatte sliter seg ut. Mange blir utbrent i ung alder, ifølge trøtthetsforskeren.

Gir og tar energi

- Ingeniørene vil ha frihet og fleksibilitet i jobben. Men undersøkelser viser at jo større frihet man har i arbeidet, desto vanskeligere har man for å ta fri fra arbeidet, forteller Lilleaas.

Ingeniørene i undersøkelsen trives godt med å jobbe i en bedrift i forkant av den teknologiske utviklingen. Samtidig oppleves dette som et press, der de lett føler seg på etterskudd. Det som gir energi er dermed det samme som tar energi. I tillegg kommer konflikter på arbeidsplassen, for eksempel mellom yngre og eldre ingeniører, som tapper energi.

- Til tross for at mange av ingeniørene stiller seg svært kritiske til konsernets håndtering av omstillingene, er det få som protesterer. Ingen vil bli definert som trygghetssøkende eller bli tatt for å være del av en klagekultur. Å være tilsynelatende lojal, synes å være en overlevelsesstrategi i en organisasjon i stadig endring, forteller Lilleaas.

Heller ikke hjemme kan de ta ut sin frustrasjon. Særlig de yngre ingeniørene er opptatt av at jobben ikke skal gå utover familielivet, slik de har sett hos sine fedre. De hviler sjelden og plages av dårlig samvittighet. Etter jobb er de opptatt med samvær med barn. De kan ikke klage over at de er slitne fordi partneren gjerne er like sliten. Ofte krasjer de på sofaen når barna har lagt seg.

De eldre mannlige ingeniørene har tradisjonelt hatt færre oppgaver i hjemmet, og mer anledning til å hvile. De har til gjengjeld jobbet mye og de siste årene levd med frykten for å bli overflødig i neste omstillingsrunde.

Usunt arbeidsliv

Toppledelsen viser til målinger av medarbeider- og kundetilfredshet samt lavt sykefravær og underslår problemene på arbeidsplassen. Trøtthetsforskeren mener ledelsen snakker med to tunger. - De vil ha en vinnerkultur der alle drar i samme retning. Men de legger ikke skjul på at de foretrekker de yngre medarbeiderne. Ledelsen vil at bedriften skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass, og fokuserer mye på de unge medarbeiderne - "de som kan kapitalisere sin kompetanse". De eldre omtales gjerne som gammeldagse. Vi har fått et usunt arbeidsliv tilpasset unge mennesker uten barn, sier Lilleaas.