UTVIKLING: Kjøllsæterbrua på Rena har beskyttende kopperplater, den er impregnert med kreosot og forbindelsene er rustfire stålplater festet med dybler. Løsninger som bidrar til at trebruer kan bli mer brukt. (Bilde: Joachim Seehusen)

Tror på flere trebruer

  • Bygg

Norske brutall

  • Totalt antall på riksvei- og fylkesveinettet er 17080, dette inkluderer ferjekaier, kulverter, veibruer og gangbruer
  • I de siste 16 årene er det bygget 2244 nye, 140 per år
  • I den samme perioden er det bygget 80 nye trebruer, eller 3.6 prosent av totalen.
  • Etter 1999 er det bygget 58 nye trebruer, som er 5.3 per år.
  • Totalt er det 107 trebruer med en samlet lengde på 4239 meter.
  • Av disse er 39 veibruer og 68 gangbruer på henholdsvis 1772 og 2467 meter
  • Totalt er det kun 0,6 prosent av norske bruer som er trebruer

Av disse 107 bruene – og da er det snakk om bruer som Statens vegvesen har ansvaret for – er 80 stykker bygget etter 1994. Det er ikke tilfeldig. Til OL på Lillehammer ble det gjort et voldsomt utviklingsarbeid både på limtre og forbindelser. Det har brufolket dratt nytte av.

Verdenskonferanse

I midten av september samlet 150 av verdens fremste brukonstruktører og forskere på trekonstruksjoner seg til internasjonal trebrukonferanse på Lillehammer. De kom fra 23 forskjellige land, med Japan og New Zealand som de fjerneste.

– Det er hovedsakelig tre utviklingstrekk som har muliggjort den økte bruken av tre i brukonstruksjoner: det er nye strukturer, nye materialer og nye forbindelser, sa professor Kurt Schwaner fra University of Applied Science i Biberach i Tyskland.

Schwaner trakk også frem det lave energiforbruket til produksjon av en trebru, økte energikostnader og stadig strengere krav til avfallshåndtering som bidrag for å gjøre tre til et stadig viktigere materiale for brukonstruktører.

TROR: Hilde Rannem Isaksen fra Norconsult har stor tro på trebrer, men understreker at dokumentasjonen på lav pris og lang holdbarhet fortsatt er mangelfull. Joachim Seehusen

Rimelige

– De viktigste kriteriene for å velge tre er lang levetid og lave vedlikeholdskostnader, hevdet Schwaner.

Norske trebruer er dimensjonert for en brukstid på 100 år. Så langt er det ikke funnet alvorlige skader på noen av bruene som er bygget i de siste 20 årene.

– Buebruer og platebruer er de vanligste typene trebruer i Norget. Brukt på riktig måte kan disse bli billigere enn både stål og betongbruer, sier Hilde Rannem Isaksen, senioringeniør hos Norconsult. Hun forteller at en av årsakene til at trebruer blir rimeligere er at de er tynnere enn betongbruer.

– Det fører til at landkar og veifyllinger i mange tilfeller blir mindre og rimeligere, sier Isaksen.

Venter vekst

Børre Stensvold, brudirektør i Vegdirektoratet, tror vi vil få flere trebruer på norske veier. I et normalår bygges det 140 nye bruer, i de siste årene har fem av disse vært trebruer.

– Vi vil nok få seks til åtte nye trebruer hvert år de neste ti årene, sier Stensvold.

Han får støtte fra Isaksen.

– De verste skeptikerne har nå sett at det ikke oppstår store skader. Vi så noen få eksempler på 70-tallet der treverket gikk ned i jord, da var det gjort feil både av rådgiver og entreprenør.

Kreosot og kopper

De norske bruene er impregnert med kreosot og det er brukt kopperbeslag på utsatte steder. Kreosot er forbudt i Tyskland, og flere deltakere på konferansen regner med at kreosot etter hvert vil bli forbudt brukt i EU, og dermed også i Norge. I dag finnes det ikke noe impregneringsmiddel som beskytter treet like godt som kreosot.

– De skadene vi har funnet stammer alle fra tiden før vi tok i bruk kreosot og kopperplater, sier Isaksen. Hun våger ikke garantere at trebruene våre skal holde i 100 år, men håpet er der.

– Vi er fortsatt i steinalderen når det gjelder trebruer. Vi har stort behov for å utvikle konsepter, og vi har stort behov for utbyggere, fastslo Michael Flach, sivilingeniør og professor ved Universitetet i Innsbruck.