SNART VISNING: Her å¨Aerospace Maintenance and Regeneration Group (AMARG), i Tucson, Arizona, står de fem norske C-130H Herculesene lagret. I uke 38 er det første visningsrunde. (Bilde: Foto: Flo)

Tror på budkamp om gamle Herculeser

Forsvarsminister Grete Faremo er på plass på Gardermoen militære flyplass i dag for å døpe de siste nye Herculesene, «Siw» og «Nanna».

Norge har kjøpt fire nye transportfly av typen C-130J, gjerne kalt Super Hercules, og de to siste ble levert fra Lockheed Martin-fabrikken på forsommeren.

Les også: Siste Hercules er levert

På andre siden av Atlanteren står forgjengerne nedpakket og lagret. Men i løpet av høsten skal sannsynligvis de fem C-130H-Herculesene i ny tjeneste:

Tre-fire kjøpere

– I midten av september skal vi ha en uke med visninger for tre-fire potensielle kunder med påfølgende budrunde. Jeg regner med at alle flyene selges i løpet av én til to måneder etter det, sier Odd Melsæter som er sjef for Forsvarets avhengingsprosjekt, til Teknisk Ukeblad.

Det har falt fra noen interessenter på grunn av den langvarige papirmølla det er å bli godkjent som kunde av amerikanske myndigheter.

Melsæter forteller at alle som vurderer å handle transportfly, ønsker å overta samtlige fem. Noen prisantydning vil han ikke ut med, fordi han da risikerer å forkludre kommende forhandlinger.

Men han har i hvert fall salgsargumentene på plass for maskinene som ble levert på slutten av 1960-tallet:

Gråmalte, men sivile

– Våre fly er i ekstremt god stand. De norske teknikerne har gjort en enormt god jobb på maskinene. Her har vi fulgt boka som slaver og det er metervis av dokumentasjon på alt som er gjort med hvert enkelt fly, forteller avhendingssjefen.

Ifølge prospektene har maskinene fått ettermontert nye yttervinger like før de ble faset ut.

Eller rettere sagt brukte vingesett. Det kommer fram at noen av vingene tidligere er benyttet av både amerikanske og chilenske fly.

Det er den såkalte center wing-strukturen som på salgsflyene har kortest levetid igjen. Men på samtlige eksemplarer er det en beregnet levetid på godt over 15 000 flytimer. Ganske mange år, med andre ord.

I tillegg er kommunikasjon-, navigasjon- og våpensystemer fjernet fra maskinene.

– Bortsett fra at de fortsatt er gråmalte, er dette nå sivile fly, sier Melsæter.

Midlertidig på kirkegården

Siden sommeren 2008 har de fem flyene stått lagret i den tørre fjellufta på flykirkegården AMARG , Aerospace Maintenance and Regeneration Group, i Tucson, Arizona, sammen med fire-fem tusen andre fly.

Men for de norske flyene er det ikke snakk om noen endelig hvile. De står her for å slippe å korrodere bort før de selges. De er hermetisk lukket med omslag på alle åpninger.

– Det var billigere å fly dem til Arizona for lagring enn å ha dem stående i Norge. Ikke har vi hangarplass nok heller. Og utendørs i norsk vinter og med høy luftfuktighet, ville de blitt ødelagt ganske fort, sier Melsæter.

Mange av flyene på AMARG-basen står til evig hvile, mens andre er midlertidig lagret. Slik som de fem C-130-H-maskinene som tjenestegjorde i nesten 40 år i det norske luftforsvaret. Foto: Pima Air and Space Museum

Her parkeres Forsvarets gamle Hercules

Jakter flyoppdrag for milliarder