OLJE OG GASS

Tror ikke på «sørnorske» forskerscenarier

HAMMERFEST 20070611 Oversiktsbilde av Statoils anlegg på Melkøya for mottak av gass fra Snøhvit-feltet.  Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX
HAMMERFEST 20070611 Oversiktsbilde av Statoils anlegg på Melkøya for mottak av gass fra Snøhvit-feltet. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX Bilde: Bendiksby, Terje
13. nov. 2007 - 14:13

– Det er ikke noe nytt i studien fra Fafo. Dette er bare nok et eksempel på betraktninger om Nord-Norge fra sør. Det var også samfunnsforskere som i sin tid anslo at de lokale ringvirkningene fra Snøhvit-utbyggingen skulle beløpe seg til 600 millioner kroner. I dag er de 3,5 milliarder, sier styreleder Arvid Jensen i Petroarctic.

Han har vært en av de fremste petroleumslobbyistene i Nord-Norge, og har studert Fafo-rapporten som Fafo-leder Jon M. Hippe og forsker Gudmund Hernes presenterte i Oslo mandag.

Utfallet ikke gitt

I rapporten tegner forskerne fire ulike framtidsscenarier for utviklingen i Nord-Norge, fra en «Boom and Bust» der de varige konsekvensene for landsdelen er få, til scenariet «Verdensstjerne» med full uttelling og tett samarbeid med Russland.

– Vi tror mest på enklave-scenariet med noen vekstenklaver i nord som resultat, men håper på mer. Det er på ingen måte gitt hvordan utviklingen vil gå, sier Jon Hippe.

Men spådommen fra Fafo er at det uansett vil være etablerte miljøer i sør som drar mest nytte av det som måtte komme av aktivitet på nordnorsk og russisk sokkel.

Uheldig

– Vi ser en landsdel som har vært uheldig ut fra de perspektivene man kunne dra av letevirksomheten på 80-tallet. Med unntak av Snøhvit og Skarv, har olje- og gassvirksomheten ikke gitt nevneverdige lokale ringvirkninger, sier Hippe.

I rapporten levnes nordnorsk leverandørindustri små sjanser til å kunne dra nytte av at StatoilHydro har kommet med på første utbyggingstrinn i den enorme Stockman-utbyggingen på russisk sektor i Barentshavet. Også her er det industrien i sør som har bygd seg opp over 40 år, som etter Fafo-forskernes spådom ligger an til å stikke av med gevinsten.

– Det er i beste fall uklart hvordan de tre nordnorske fylkene kan dra nytte av Stockman-utbyggingen, sier Hippe.

Brukte en stemme

En framtredende tese i rapporten er at Nord-Norge står lite samlet og taler med flere stemmer både mot oljemiljøene og politiske myndigheter, og at forventningene i enkelte miljøer er spent for høyt.

Arvid Jensen er uenig i denne framstillingen.

– Nord-Norge snakket med en stemme da vedtaket om utbygging av Snøhvit ble gjort. Det er også et samlet krav fra hele landsdelen at Goliat-utbyggingen må utløse virksomhet på land som gir varige konsekvenser. Jeg tror vi skal lykkes med det også, sier Arvid Jensen.

– Vi sier også i rapporten at regjeringens nordområdestrategi må konkretiseres og detaljeres i forbindelse med petroleumsnæringen. Vårt budskap er også at det finnes muligheter, men at både aktørene i nord og sentrale myndigheter da må kunne bli enige om en strategi, påpeker Hippe.

– Realistisk

Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad (Ap), kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at forventningene er satt for høyt.

– Jeg mener vi har en realistisk tro på at også Finnmark skal kunne dra nytte av Stockman og et videre løp på Snøhvit. Ingen av oss tror at det er nordnorsk leverandørindustri som skal dra lasset. Jeg har heller ikke noe ønske om et Finnmark som i framtiden er avhengig av en næring. Jeg kan i alle fall love at vi skal gjøre vårt beste i å dra nytte av det som skjer og gjøre forskernes dystre spådommer til skamme, sier Sjåstad.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.