JOBB Å GJØRE: - Noen av oss har en betydelig jobb å gjøre, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, her foran "månelandingen" Mongstad. Folk flest er svært lunkne til CO2-fjerning og bare 22 prosent mener teknologien begrenser klimaendringene. (Bilde: Mona Sprenger)

Tror ikke på månelandingen

  • arkivnyheter

Stoltenberg-regjeringens prestisjeprosjekt med CO2-fjerning får bare 59 av 100 poeng på TNS Gallups Klimabarometer.

Bare 22 prosent av befolkningen mener gasskraft med fangst og lagring av CO2 bidrar til å begrense klimaendringene.

Dermed ligger folkets støtte til Stoltenbergs "månelanding" milevis etter vannkraft og vindkraft, som er de store vinnerne i spørreundersøkelsen.

Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer, lagt fram 3. juni 2009.
– Kan mangle kunnskap LABER STØTTE: – Bare 22 prosent tror at CO2-fjerning bidrar til å begrense klimaendringer, sier Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer. Svært få ser på "månelandingen" som et bra klimatiltak. Kjetil Malkenes Hovland

– Kan mangle kunnskap

– Bare 22 prosent tror at CO2-fjerning bidrar til å begrense klimaendringer. Om dette skyldes mangel på kunnskap eller at folk ikke tror på teknologien, er vanskelig å si. Svaret kan nok være begge deler, sier Daniel Rees, som er prosjektleder for målingen i TNS Gallup.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen er overrasket over de dårlige tallene.

– Betydelig jobb å gjøre

– Dette var et tall jeg stoppet opp ved. Noen av oss har en betydelig jobb å gjøre, sier Riis-Johansen.

Han tror at CO2-fjerning er helt nødvendig, fordi fossile brensler vil utgjøre en stor andel av energiforbruket i mange år ennå.

– Da er fangst og lagring svaret. Når bare en femtepart av Norges befolkning er der at de tror på dette, har vi en jobb å gjøre for å skape engasjement og forståelse. Dette er en vekker, vi må forklare hvorfor vi bruker så mye ressurser på dette, sier Riis-Johansen, som har satt av over 5 milliarder kroner til testsenter for rensing og har planer om å bruke langt mer de neste årene.

– Da er fangst og lagring svaret. Når bare en femtepart av Norges befolkning er der at de tror på dette, har vi en jobb å gjøre for å skape engasjement og forståelse. Dette er en vekker, vi må forklare hvorfor vi bruker så mye ressurser på dette, sier Riis-Johansen, som har satt av over 5 milliarder kroner til testsenter for rensing og har planer om å bruke langt mer de neste årene. OVERRASKET: - Jeg festet meg ved disse tallene, sa Terje Riis-Johansen da TNS Gallup la fram tall som viser at regjeringens prestisjeprosjekt på CO2-fjerning ikke har særlig støtte i folket.

Slakter "månelandingen"

Miljøpartiet De Grønne mener folket har gjennomskuet månelandingen.

– Regjeringen har lagt mye prestisje i fangst og lagring av CO2, men så langt er dette et forurensende, usikkert og ekstremt kostbart prosjekt. Folk er ikke dumme, de skjønner at regjeringen ikke gjør en reell innsats for å kutte utslippene, sier talsperson Sondre Båtstrand i en pressemelding.

Partiet vil satse stort på energisparing og fornybar energi, og kaller CO2-fjerningen for "grønnvasking av fossilindustrien".

– Det er gledelig å se at alle fornybare energikilder nyter større tillit i folket enn gasskraftverk, og at folket faktisk etterlyser større satsing på fornybar energi. Oljen og gassen tar slutt. Vår oppgave er å gi oljeeventyret en lykkelig slutt, ikke å klynge seg til fossilalderen og drysse milliardsubsidier over fossilindustrien slik det er bredt flertall for på dagens Storting, sier Båtstrand.

Få stolte av månelandingen

På spørsmål om hvilke energikilder som ville gi et lokalsamfunn noe å være stolte av, svarer bare 16 prosent gasskraft med CO2-fjerning. Argumentet om at CO2-fjerning utvikler norsk teknologi for eksport til utlandet er det bare 39 prosent som har tro på. At CO2-fjerning er framtidens teknologi er det bare 38 prosent som mener. At CO2-fjerning styrker Norges posisjon i klimadebatten er det bare en tredjedel av de spurte som tror.

Undersøkelsen har stilt spørsmålet "hvor negativt eller positivt inntrykk har du av (energikilden)?" for alt fra vannkraft via vindkraft til gasskraft med og uten CO2-fjerning. Et landsrepresentativt utvalg på 1031 personer er spurt i perioden februar-mars 2009.