BYGG

Tromsø-OL i 2018 utfordrer byggenæringen

Veslemøy Nestvold
1. nov. 2007 - 13:35

– Det er altfor mye å bruke 8 milliarder bare på idrett. Det er klart av vi må jobbe mye med både etterbruk og konsekvenser av et OL i slike sårbare områder som Tromsø ligger i, mener daglig leder i Tromsø 2018, Bjørge Stensbøl.

For å få til det vil han ha med seg 12 partnere fra blant annet energibransjen, leverandørindustrien, byggenæringen, avfallsnæringen, offshore og forsikring mfl. I tillegg skal de lage en OL-smie på Senja - et laboratorium som skal tenke nye løsninger og nye muligheter.

Salgbare løsninger

For å ha en tjangs mot blant annet OL-søknad fra München, ønsker Tromsø 2018 å utvikle kommersielle løsninger som kan selges til utlandet. Strategien bak søknaden er minst mulig belastning på miljø og omgivelser:

  • ikke bruk av elektrisk oppvarming
  • kun fornybare energikilder
  • førbruk og etterbrukskrav
  • alle materialer og deler skal være gjenvinnbare.

Som eksempel kan det nevnes at kravet til olympisk stål blant annet være at det kun skal brukes gjenvunnet utslippsfritt skrapstål, evt. jomfruelig vare med malm fra ansvarlig gruvedrift.

Biokarbon brukes som reduksjonsmiddel i framstillingsprosessen og det skal kun benyttes fornybar kraft. Dette fikk en samlet norsk stålbransje høre under Norsk Ståldag i Oslo i forrige uke.



Bellona som ekspert

For å få til dette har Stensbøl alliert seg med Bellona. Nå håper de også byggenæringen tenner på ideen om et CO 2-vennlig OL og vil bidra med sin kunnskap for å få til gode løsninger.

– Tromsø skal sette en standard for fremtidige leker og fremtidens miljøløsninger. Da er utfordringen til byggenæringen: Ønsker norsk byggenæring å være en del av problemet eller løsningen? Tromsø 2018 vil ta et livsløpsansvar og skal derfor ha verdens reneste byggematerialer, sier Stensbøl.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.