FANT OLJE TIL SLUTT: Statoils letesjef for Nordsjøen, Sigrid Borthen Toven, og letesjef for Utsirahøyden, Silje Fekjar Nilsson, med oljeprøven som bekrefter kjempefunnet i Nordsjøen. (Bilde: Ole K. Helgesen)

Trodde ikke på oljemuligheter

  • Olje og gass

Statoils historie bak Aldous/Avaldsnes-funnet:



  • Første fase 2000- 2007 - Leteaktivitet på Vestflanken og på høyden
  • Tanken om at Utsirahøyden kunne kontrollere større menger hydrokarboner har ligget i bakhodet på geologene i Statoil og sikkert også i andre selskaper helt siden søknaden i 2000.
  • Statoil ble operatør i PL265 da denne ble tildelt i 2001 som del av NST 2000
  • Nye letebrønner de siste 10 årene har gitt verdifull informasjon og gjort at brikkene i det store puslespillet ble lagt
  • Draupne (det Norske), 2007 Luno (Lundin), Ragnarock 2007 (Statoil)
  • Gamle grabensystemer på Utsirahøyden har væt kjent gjennom hele letehistorien på Utsira, men hvordan fellekonseptene er identifisert og hvordan hydrokarbonene har beveget seg gjennom, har vært lite forstått
  • Deler av PL265 måtte tilbakelevert i 2006 (ref. lisensbestemmelser), og lisensen valgte å beholde områdene på toppen av strukturen der hydrokarboner var antatt tilstede. I tillegg ble de beste delen av Aldous beholdt (da identifisert som prospektmulighet).
  • I 2007 gjennomførte lisensen er borekampanje for å avklare potensialet i chalk og basement letemodell. Resultatet viste store menger tilstedeværende ressurser, men disse vil trolig være vanskelig å produserer
  • Samtidig boret Lundin Luno – dette ga viktig informasjon
  • Andre fase – 2007 – 2011 sceneskifte til Utsira Øst
  • Ny informasjon fra alle brønnene medførte en endring i forståelsen av hele Utsira og Østflanken med Aldous / Avaldsnes ble identifisert som svært attraktivt
  • Statoil bemannet opp en spesialgruppe ”Cream Basin” som jobbet spesifikt med mulighetene på Østflanken i lys av totalforståelsen i området
  • Dette medførte at Statoil i Nordsjøtildelingene 2008 søkte området som 1 prioritet, og fikk tildelt 40% i PL501 - tilsvarende eierandel som operatør Lundin.
  • Da PL501 hadde arbeidsforpliktelse å bore 1 letebrønn, var det naturlig å gjøre denne først.

I 2006 tilbakeleverte Statoil og Det Norske deler av lisens 265.

Tvilte

Selskapet hadde allerede identifisert det som senere viste seg å være gigantfunnet Aldous/Avaldsnes.

Men leteekspertene i Statoil var i tvil om det kunne være olje tilstede.

Fokuserte på andre modeller

– I 2006 fokuserte vi på leting i kalk, grunnfjell og bergarter av paleocen alder. Men Aldous-prospektet var likevel definert som prospektmulighet. Flere år tidligere hadde man nemlig identifisert Karmsund-graben, og man antok at det var reservoarbergarter tilstede i dette området, sier Sigrid Borthen Toven, Statoils letesjef for Nordsjøen Sør, til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Vanskelig å forstå

Det som skapte usikkerhet den gang dreide seg om hvordan hydrokarboner var migrert inn på østflanken av Utsirahøyden og hvordan det såkalte oljefellekonseptet var definert.

Ifølge Statoil var det få som så mulighetene for et storfunn.

– Arealet som dekker dagens Avaldsnes-funn lå faktisk åpent og tilgjengelig for oljeselskapene i 2 år etter at Statoil tilbakeleverte det, uten at dette området ble tildelt. Det var først i TFO2008 at flere ulike selskaper søkte på området igjen.

Aldous major
Aldous-brønnen består nesten bare av olje. Ole K. Helgesen

– Lundins brønn ikke avgjørende

Ifølge Toven var det Statoils egen Ragnarock-brønn som gjorde at de så det kunne være olje på andre siden av Utsirahøyden.

Denne brønnen ble boret samtidig som Lundin gjorde Luno-funnet.

– Ragnarock-brønnen påviste både olje og gass i kalk og grunnfjell. Dette var en viktig ledetråd i å modne fram Aldous-prospektet til søknad i tildelingsrunden TFO2008. Også Lundins Luno-funn og Det Norskes Draupne-funn var med på å øke forståelsen og optimismen i området.

Det Norske-sjefen: – Flere burde gjort som oss

Ny boring på Aldous: Vil trolig vokse ytterligere