Trenger penger til innovasjon

  • Samfunn

Eureka-byråkrater og parlamentarikere retter blikkene både mot EU-kommisjonen i Brussel og egne regjeringer. De er nå mektig lei rollen som stebarnet som alltid holdes nede.

På den 14. Eureka-konferansen i København sent i juni var kravet om penger høylytt og utvetydig. Samtidig sto behovet for en sterkere innovasjonspolitikk sentralt i debatten.

Mens behovet for mer forskning tidligere har vært det viktigste, flyttet delegatene nå fokus mot innovasjon og nyskaping. De understreket at forskning ikke er et mål, men et middel.

Samtidig er det klart at alle Eureka-landenes funksjonærer og slitere i de forskjellige forskningsråd og departementer nå er mektig lei av mangelen på penger.

Langtidsplan

Danmark har hatt formannskapet i Eureka det siste året. Venstres Hanne Severinsen, leder for Udvalget for Videnskab og Teknologi i det danske Folketinget, åpnet konferansen med å slå fast at den offentlige satsingen på FoU må øke med 30 prosent i de fleste europeiske land, før hun fortsatte:

- Europas problem i dag er ikke mangel på fremragende universiteter eller gode forskere, men å omsette resultatene til produkter og overføre dem til næringslivet.

Gjennomgangstonen under konferansen var at EUs 6. rammeprogram for forskning ikke gir sterke incitamenter for industribygging. Håpet er at Eureka skal arbeidet tettere sammen med EU og stå for den innovative virksomheten rettet mot næringslivet.

Danskene har benyttet sitt formannskap til å utarbeide langtidsplaner for de neste tre årene i samarbeid med Frankrike, som nå har overtatt formannsvervet, og Nederland, som tar over sommeren 2004.

Ved siden av å vri tyngdepunktet fra forskning mot innovasjon ligger det i denne planen et mål om å sette høyere kvalitetskrav for Eureka-prosjekter. Den offisielle begrunnelsen er at med 35 medlemsland er det nødvendig med utvelgelseskriterier, og Eureka skal bygges til en anerkjent merkevare.

Det er imidlertid ingen hemmelighet at det er stor misnøye med holdningen til flere østeuropeiske land som ligger bak dette initiativet. Blant annet skal Russland ha vist seg vanskelig å samarbeide med og oppfølgingen av prosjektene har ofte vært mangelfull.

- Jeg kan ikke bekrefte at det er erfaringer med østeuropeiske land som ligger bak, sa den danske lederen av Eurekas High Level Group (HLG) Knut Larsen til Teknisk Ukeblad.

På en pressekonferanse ved avslutningen av konferansen hevdet Larsen at i USA er 2,5 prosent av alle offentlige midler som går til FoU øremerket innovasjon. - Det vill gitt en mengde penger om vi kunne gjort det samme i Europa. Hvis europeiske land skal opprettholde sin velferd, må de investere i innovasjon, det finnes ingen vei utenom, sa Larsen.

Kritisk til SND og Forskningsrådet

Avdelingsdirektør Per Nilsen i Næringsdepartementets avdeling for nyskaping og forskning bekrefter at det heller ikke i Norge er øremerkede midler til Eureka. Pengene bevilges først og fremst gjennom Forskningsrådet og SND.

- Vi har lagt visse føringer gjennom å be Forskningsrådet finne plass til minimum 30 millioner kroner til Eureka-prosjekter, sier Nilsen. Siden pengene ikke er øremerket, blir det i stor grad opp til programstyrene i Forskningsrådet å bevilge pengene. - Det er nok en tendens til at " not invented here-syndromet" slår til.

I tildelingsbrevet til SND for OFU- og IFU-kontrakter er betydningen av internasjonale prosjekter understreket, og Eureka er nevnt som prioritert. Etter hva Teknisk Ukeblad forstår er det misnøye i Næringsdepartementet med hvordan disse signalene er fulgt opp.

- Det er et ønske om at både Forskningsrådet og SND legger til rette for et Eureka-trøkk med mer vekt på små og mellomstore bedrifter enn de store cluster-prosjektene, sier Nilsen.