Etter Ålesund-raset etterlyser ingeniørgeologene større fokus på geokompetanse i norske byggeprosjekter. (Bilde: Scanpix)

– Trenger mer geokompetanse

Ingeniørgeolog Geir Bertelsen ble i 2002 leid inn av ingeniørfirmaet Steinar Trygstad AS, senere kjøpt opp av Rambøll, for å gi råd om sprengningen og sikringen av fjellet rundt boligblokken i Ålesund.

Han anbefalte at det ble sprengt inntil en sleppe han mente ville skape en usikker stabilitetssituasjon, for å unngå en stor utglidning. Eventuelt måtte det kompenseres med ekstra sikringstiltak.

Ringte ikke tilbake

Men Bertelsen ble aldri koblet inn for å vurdere bergets forfatning etter sprengningen. Ålesund kommune bestilte heller aldri hans opprinnelige rapport, og førte dermed heller aldri tilsyn med at Bertelsens anbefalinger ble fulgt.

– Jeg ble bedt om å anslå hvor stort sikringsomfanget ville bli når de skulle forberede arbeidene. Mitt anslag på 100 bolter på fire meter var et grunnlag for kostnadsberegningene, ikke en anbefaling av sikringsomfang. Jeg mener det kommer tydelig frem i min rapport at antall bolter og boltelengde måtte vurderes nøye etter sprengning, sier Bertelsen.

Må få korrigere

Flere ingeniørgeologer Teknisk Ukeblad har snakket med vil ikke kommentere Ålesund-ulykken direkte, fordi de ikke kjenner detaljene. På et generelt grunnlag er de derimot enige om at ingeniørgeologisk kompetanse ikke må undervurderes.

– I altfor mange tilfeller blir geokompetansen faset ut for tidlig, eller ikke tatt tilstrekkelig på alvor. Enhver utbygger må hente inn bistand fra geotekniker/ingeniørgeolog for å vurdere nødvendige tiltak og gjøre justeringer underveis når det er noen som helst risiko tilknyttet grunnforholdene – og der mulige bruddmekanismer kan medføre store skader, sier ingeniørgeolog Jan Rohde i Sweco.

Har egen verdi

– Å bruke ingeniørgeologer underveis er verdiskapning i prosjektene. De har kompetansen som er nødvendig for å forstå bergmassen som bygningsmateriale, og om man vil ha behov for å supplere med sikringstiltak i større eller mindre grad, sier forskningsleder for berg- og geoteknikk i SINTEF Byggforsk, og styremedlem i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF), Eivind Grøv.