Norge skal neste år bruke over 70 millioner kroner til forskning og utvikling på såkalte CO2-frie gasskraftverk. Penger er imidlertid ikke nok for å lykkes. Veien frem til forurensningsfrie gasskraftverk går gjennom kloke hoder. Nødvendig kompetanse på CO2-fangst må bygges opp gjennom langsiktig satsing, understreker eksperter i denne ukens utgave av Teknisk Ukeblad.
Rekruttering og labutstyr
– På kort sikt må vi bedre rekrutteringen til fagene. Mye kan også gjøres for å effektivisere forskningen gjennom å oppgradere laboratorieutstyr, hevder førsteamanuensis Olav Bolland ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Forskningssjef Inge Røinaas Gran ved Sintef Energiforskning legger til: – Vi har allerede betydelig kompetanse som kan aktiviseres.
Hever blikket
Gjennom forskningsprogrammet Klimatek kanaliseres allerede 20 millioner kroner årlig til CO2-fri gasskraft. Til sammen vil den årlige innsatsen fra neste år i ulike prosjekter i industrien og i forskningsinstituttene ligge på over 70 millioner kroner årlig.
Forskningsdirektør Bjørn Sund i Norsk Hydro mener det er viktig å heve blikket og se hvordan behovet for ren energi kommer til å utvikle seg å årene fremover.
– Vi må få mer ut av naturgassen enn bare kraft. Om noen år vil verden trenge ren energi til både kraftgenerering og transport, og Norge har muligheten til å bli en viktig leverandør, sier han, og tenker først og fremst på fremstilling av hydrogen fra naturgassen.
– Mye av teknologien som skal bringe oss dit, er kommet så langt at det er på tide å bygge demonstrasjonsanlegg. Men det vil koste mer enn de beløp som har vært foreslått til nå. Norge må satse langsiktig på kompetanseoppbygging i form av doktorgrader og tilpasning av utdanningssystemet.
Merkostnader
En rapport fra Sintef Energiforskning til Norges forskningsråd anbefaler at norsk forskning konsentreres om tre mulige alternativer for CO2-fangst: Før-forbrenning, forbrenning med oksygen og etterbehandlingsmetoder. Rapporten dokumenterer at det ikke er nok kunnskaper om noen av metodene til å konsentrere forskningen ytterligere.
Sintef anslår at minimum 60 til 80 millioner kroner årlig må til for å utføre denne forskningen i en skala som kan lede til resultater. I tillegg kommer behov for utstyr og laboratorier, anslått til mellom 20 og 30 millioner kroner.
Flere andre land, med USA, Japan, Canada og Australia i spissen, arbeider aktivt med å finne metoder for å fjerne CO2.
Les mer i TU nr. 37, som kommer på nett og papir seinere i dag.
