Dypt: Kraftkabelen NorNed mellom Norge og Nederland er et vesentlig element i IKT Norges plan for en ny IT-næring, men Statnett tror fiber på havbunnen gir for store utfordringer. (Bilde: Statnett)
Forsprang: Prosjektleder Benedicte Fasmer Waaler hos IKT Norge ser store energifordeler for Norge som vertsland for gigantiske datasentra. (Bilde: Espen Zachariassen.)
Trøbbel: Avdelingsleder Anders Larsen hos Statnett mener det vil by på for store problemer å utbedre fiberbrudd på havbunnen.

Trenger havkabel til ny norsk dataindustri

  • IT

Vrakpant på gamle servere

IKT Norge har en rekke ideer til hvordan Norge skal legge grunnlaget for store datasentra som den nye IT-næringen. Inspirasjonen kommer fra andre lands tiltak.

  • Vrakpant på energikrevende servere for å inspirere til virtualisering. I California får man 500 US dollar for den gamle serveren.
  • Det offentlige og næringslivet plasserer sin digitale informasjon i samme datasenter, etter svensk modell.
  • Subsidiering av modernisering og nybygg av nye datasentra, etter svensk modell.
  • Offentlige tjenester på nett basert på cloud computing, etter modell fra Japan.


Med stadig mer programvare og datatjenester levert over nettet, såkalt cloud computing, øker behovet for datasentre og økt kapasitet i bredbåndet.

Ti sentre

Analyseselskapet Gartner ser for seg at IT-bransjen vil redusere sine kostnader ved å sentralisere serverne i anslagsvis ti gigantiske miljøvennlige datasentre.

IKT Norge mener at Norge har en unik mulighet til å bli en datasupermakt ved at de store internasjonale IT-selskapene plasserer sine datasentre her.

– Ideen er å plassere serverparkene i fjellhaller eller nedlagte industribygg som ligger nær et kraftverk. Da brukes pengene til å transportere data inn og ut i stedet for energi frem til senteret, sier Benedicte Fasmer Waaler, prosjektleder for Grønn IT i IKT Norge, som er i ferd med å sluttføre en rapport som delvis er finansiert av Fornyingsdepartementet.





Sjøvann

– Mens datasentre i varmere himmelstrøk bruker mye strøm på kjøling, kan vi bruke restvarmen til å varme opp bebyggelsen i nærheten. Ytterligere nedkjøling gjøres med vårt kjølige sjøvann eller i egne brønner, sier Fasmer Waaler til Teknisk Ukeblad.

Kjernen i denne teknologien er utviklet av datasentret Local Host i Måløy, som kjøler ned servervarme med kaldt sjøvann. Kjøling med kald luft er også et alternativ.

Slike sentra krever solid infrastruktur i form av fiberkabler som kan ta unna enorme mengder med datatrafikk.

Her ønsker IKT Norge å benytte eksisterende anlegg, som gassrørledninger og NorNed-kabelen.





Amsterdam

– Hvis vi kan få en drastisk økning i fiberkapasiteten i kraftkabelen mellom Norge og Nederland, vil vi få effektiv tilgang til Amsterdam. Denne byen er hubben, et kjernepunkt for datatrafikk, i Europa. Det er dit vi må komme oss for å få god kapasitet videre i verden, sier Fasmer Waaler.

Statnett eier halvparten av NorNed. Her er avdelingsleder Anders Larsen skeptisk til både lønnsomhet og teknisk mulighet for å legge fiber.

– Det ble ikke lagt fiber i denne kabelforbindelsen. Det ble vurdert, men den lange avstanden krever forsterkning underveis, sier Larsen, som har ansvar for utvikling av IKT-infrastruktur hos Statnett.





Kostbare brudd

NorNed-kabelen er 577,5 kilometer lang og verdens lengste undervannskabel.

– Selv har vi dataforbindelse til Nederland over land. Den har begrenset kapasitet. Et av argumentene mot undersjøisk fiber er kostnadene knyttet til avbrudd. Det er krevende å reparere fiberbrudd på havbunnen, spesielt hvis den er en del av en kraftkabel. Dessuten har ikke Statnett som strategi å gjøre business på fiber og kommunikasjon, sier Larsen til Teknisk Ukeblad.

Han vil imidlertid ikke avvise muligheten for å bidra til IKT Norges planer og tar gjerne en diskusjon.

En annen mulighet er å legge fiber i gassrørledninger. Her ville det planlagte Skanled-prosjektet, med ledning fra Kårstø til Skandinavia og videre til kontinentet, være en mulighet.

Planene er imidlertid lagt på is inntil videre.





Teller penger

Et sentralt spørsmål vil være hvor mye det vil koste å oppgradere slik infrastruktur.

– Vi jobber med å tallfeste ulike forretningsmodeller. De er ikke klare ennå, sier Benedicte Fasmer Waaler.

Norges gjerrige forsprang

Når de store internasjonale aktørene skal etablere store datasentra, vil energieffektive løsninger spille en avgjørende rolle.

Her kan norsk teknologi skilte med energigjerrige løsninger.

Power Usage Effectiveness, PUE, er et sentralt begrep som angir energibruken.

En PUE-verdi på 1 betyr at all energien går til drift av en server. PUE-verdi på 2 betyr at halvparten går til drift, resten til annet, for det meste kjøling.

2,5 i snitt

I dag har verdens serverparker i snitt en PUE på 2,5, mens Googles har et mål om å komme ned på den ”magiske” miljøgrensen på 1,5.

Norsk teknologi fra Local Host i Måløy har klart en PUE på 1,33.

Ikomm på Lillehammer klarer 1,2.

Bedriften åpner i sommer et nytt datasenter i Fakkelgården, det tidligere pressesenteret fra OL, der restvarmen varmer opp deler av bygget på 15.000 kvadratmeter.