Ketil Lyng, administrerende direktør i BNL (Bilde: Joachim Seehusen)

– Trenger bygningsarbeidere fra Asia

  • Bygg

Ketil Lyng

  • Er 54 år, han er gift og har fire barn.
  • Han er født i Oslo, og flyttet med foreldrene til Trondheim som tiåring. Han føler Trøndelag mer som hjemme enn Oslo.
  • Han er utdannet jurist.
  • Fra 1987 har han sittet i konsernledelsen i Norske Skog. I fem år bodde han i Frankrike og ledet Norske Skogs virksomhet der.
  • Lyng har også vært ansvarlig for produksjonsenheter i Australia, New Zealand og Thailand.

For knapt halvannet år siden overtok Ketil Lyng stillingen som administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening. Han overtok en forening der medlemmene hadde hatt en periode med vekst uten sidestykke der jobbene sto i kø.

Så kom bråstoppen. Prognosene over hvor stor ledigheten ville bli var til dels skremmende høye. Nå slikker byggenæringen sine sår. Riktignok er det ikke snakk om oppgang, men det ser ut til at det verste fallet er over.





Krevende med påbud

– Må jeg nevne bare ett? Det er jo så mange.

Ketil Lyng, administrerende direktør i BNL
– Må jeg nevne bare ett? Det er jo så mange. Ketil Lyng. Joachim Seehusen

Ketil Lyng er ikke en mann som feier problemer under teppet. Han nekter å svare på hva som er byggenæringens største utfordring. Færre enn fire vil han ikke akseptere. Aller helst vil han snakke om alt det gode arbeidet BNL gjør, men journalisten insisterer på å ta problemstillingene først.

– Jeg er overbevist om at byggenæringen selv må komme med løsninger som viser at vi har svarene når det gjelder energibruk i bygningsmassen. Uavhengig av usikkerheten om FNs klimapanel så kommer energibruk til å stå på topp i de neste årene. Det hadde vært så bra om byggenæringen hadde kommet med løsningene og fått dem implementert før myndighetene kommer med påbud.





Statsbygg et fyrtårn

– Vi vil bli møtt med veldig stor respekt om vi hadde klart det. Deler av næringen fremstår allerede som fyrtårn, Statsbygg på innkjøpssiden og blant annet Mesterhus som boligleverandør. Men generelt sett har ikke trøkket i næringen vært godt nok, slik som i industrien.

Lyng synes ikke byggenæringen er flink nok til å dele på ny kunnskap.

– Selv om vi må ha kontroll og kjenne konsekvensene av ny teknologi og byggemetoder, etterlyser jeg mer aggressivitet. Også her finnes det de som går foran, vi har enkeltbedrifter med mye kunnskap som satser på FoU. Men næringen har aldri funnet trylleformelen for å spre denne kunnskapen og dele den med andre.





Kunnskapsløse kunder

Men Ketil Lyng hadde ikke vært BNLs fremste leder om han ikke hadde lagt deler av ansvaret på andre. Og kundene får kritikk for at de ikke stiller gode og riktige krav.

– Vi er helt avhengige av krevende kunder og jeg etterlyser flere fyrtårn. Det offentlige forvalter fellesskapets eiendom og må ta en lederrolle. Vi har jo Statsbygg og Forsvarsbygg som er krevende kunder, men utfordringen ligger i kommunene. Kommunestrukturen i Norge borger ikke for kompetansebygging. Det er utrolig mange små kommuner.

– Så du vil ha færre og større kommuner?

– Det der er et bra spørsmål, men det er ikke min rolle å være verken riks- eller lokalpolitiker. Men med dagens kommunestruktur har mange kommuner ikke kapasitet til å skaffe nødvendig bestillerkompetanse.

Ketil Lyng, administrerende direktør i BNL
Ketil Lyng. Joachim Seehusen

Frykter rekruttering

Nok en utfordring for byggenæringen er rekruttering, både av fagarbeidere og høyere utdannete ingeniører. Nå åpner Lyng for å hente nødvendig arbeidskraft fra Asia. Samtidig vil han at arbeidsgiverne tar større ansvar for integrering og opplæring.

– Vi vet at om 20 år så er vi en million flere mennesker her i landet. Samtidig sliter vi med økende sykefravær og mange på trygd. Om 20 år vil anslagsvis en tredjedel av den yrkesaktive befolkningen jobbe i helse- og omsorgsyrker. Det fører til at vi får en voldsom utfordring i å trekke til oss nok kompetent arbeidskraft. Når vi samtidig vet at opp til 30 prosent av elevene på yrkesfaglige linjer på videregående skole dropper ut, er frafallet altfor stort. Det er skremmende å tenke på at den gruppen av trygdete som vokser mest, er de som kommer rett fra videregående skole.

Tenkepause.

Lyng tror ikke at polske bygningsarbeidere kan redde situasjonen på lengre sikt.

– Om 20 år er disse landene mer utviklet og de vil ikke ha så mange å avse. Vi må nok gå lenger, kanskje til Asia. Da blir det en utfordring å lære dem språk, fag og kultur. Det må nok næringen i større grad selv ta seg av og bedriftene må forberede seg på en slik utvikling. Selv om dette behovet kommer gradvis, må forberedelsene starte nå.

Svart arbeid og byggfeil har fulgt byggenæringen som en skygge i en årrekke og har bidratt til at ryktet ikke er det aller beste. Seriøsitetsprosjektet i BNL har løpt over flere år, men kampen er ikke slutt.

– Omdømme og seriøsitet er ikke bare viktig for produktene vi leverer og for kundene, men også for rekrutteringen. Arbeidet med seriøsitet og omdømme må fortsatt være en del av helheten vi arbeider med.





Ønsker etableringsterskel

Lyng ønsker seg mer hjelp fra myndighetene.

– Jeg har et håp om at myndighetene vil innføre en høyere etableringsterskel. Bedriftene må ha kompetanse for å få lov til å henvende seg til forbrukermarkedet. Det blir litt rart for meg at myndighetene på den ene siden kritiserer oss for manglende seriøsitet og byggefeil, men samtidig ikke ønsker en høyere etableringsterskel.

Byggenæringen består av svært mange bedrifter. Kun et mindretall av dem er organiser i BNL eller noen av de andre organisasjonene.

– Er det for få medlemmer i BNL?

– Organisasjonsgraden varierer mellom bransjene, Vi må etablere flere ordninger som gir medlemmene fordeler og kundene noe de ikke får uten at leverandørene er med hos oss. Håndverkerklagenemda og Boligtvistnemnda er eksempler. Disse ordningene gjelder kun klager på organiserte bedrifter og er et kvalitetsstempel ved å være organisert. I dag blir nesten 75 prosent av klagene avvist fordi de gjelder bedrifter som ikke er tilsluttet.





For mange og for små?

– Ville BNL fått større gjennomslag hos myndighetene med færre og større bransjeforeninger?

– Jeg var formann i Prosessindustriens Landsforening da den og Teknologibedriftenes Landsforening gikk sammen til Norsk Industri. Da var det et tema om TBL skulle få ta med seg de autonome bransjeforeningene og fusjonen holdt på å gå galt på grunn av det. Det ble til slutt slik at TBL fikk beholde sine bransjer. Jeg lærte mye av prosessen med Norsk Industri. Det er forferdelig langt fra en liten bedrift og til toppen av NHO, det er også mer enn langt nok til toppen av BNL. Bransjeforeningene gir nærhet til medlemmene og mange har en laugsstolthet.

Ketil Lyng Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening
Ketil Lyng. Joachim Seehusen

Sensitivt

Men samtidig innrømmer Lyng at det å fronte så mange bransjer og å møte myndighetene med ett budskap, er en utfordring.

– Spørsmålet er om man løser uenighet og usikkerhet ved å endre organisasjonsstruktur. I dag fremstår næringen ofte med ulike syn og det kan være er en svakhet. Når våre bransjeforeninger og tillitsmannsapparat er klare for det, vil en forenkling av strukturene være en klar fordel i noen sammenhenger. Men å prøve å presse gjennom en endring som bransjene og medlemmene ennå ikke ønsker, vil ikke gavne noen.

Lyng sier dette alltid har vært det mest sensitive spørsmålet i BNL og at han sa ja til å aksle lederjobben med den strukturen som gjelder. Men en forenkling er er allerede vedtatt ved at det øverste organet er redusert fra 100 til 50 representanter, mens styret er redusert fra 19 til åtte medlemmer.

– Å målbære BNLs synspunkter vil i mange tilfeller gå lettere med en enklere struktur. Nå har vi nettopp etablert en styringsstruktur hvor ikke lenger alle er representert i styret. De forskjellige bransjeforeningene må bli representert av hverandre og ha tillit til at det er mulig. For meg er det et kvantesprang innad i BNL-familien.

– Med alle forbehold tatt i betraktning, vil det være en fordel for BNL å bestå av færre organisasjoner?

– Det vil forenkle arbeidet i BNL og det vil gjøre det lettere å stå samlet. Men det vil også utgjøre en fare for å miste identitet og nærhet til mange oppgaver som er mer bransjespesifikke.





Samarbeid på tvers

BNL er bare en av organisasjonene i byggenæringen. I tillegg er det blant annet Arkitektbedriftene, Rådgivende Ingeniørers Forening og Norsk Teknologi. Heller enn å måtte snakke om interne utfordringer i BNL vil Lyng gjerne snakke om forholdet til de andre organisasjonene i næringen.

– Jeg skulle likt å ha et tettere samarbeid med organisasjoner som RIF, Arkitektbedriftene, Norsk Teknologi og handelsleddet. For da snakker vi om hele næringens verdikjede. Selv om vi har BAE-rådet, mangler vi kanskje arenaer der alle disse kunne representere et sterkere fellesskap. Det er mer interessant enn BNLs interne strukturer. Det er en tid for alt, men jeg skulle ønske næringen hadde en ambisjon om etter hvert å utvikle strukturer som favner større deler av verdikjeden.

Men Lyng vil ikke selv ta noe initiativ til en slik samling nå.

– For meg er det helt selvsagt at slike prosesser må være tillitsmannsstyrte, og initiativet må også komme derfra.

– Hvor lenge blir du sittende som BNLs administrerende direktør?

– Det vil være avhengig av... nei vet du hva? Jeg stiller da ikke kabinettsspørsmål i et intervju i Teknisk Ukeblad. Du får heller stille det spørsmålet til styret.