Trender sett fra USA

  • ikt

Stadig flere snakker om the digital divide – det digitale vannskille. Etter det kommer det biologiske vannskillet. Selv om Norge er kommet svært sent på banen innen bioteknologi, har vi mulighet til å utvikle gode miljøer på dette område. Om ikke annet så kan den restriktive holdningen myndighetene har til slik forskning, i enkelte sammenhenger være en slags komparativ fordel ved at vi kan fokusere spesielt på ansvarlig bruk av slik teknologi.

Det sa Werner Christie, formann i Bioteknologinemda og tidligere helseminister, under et plenumsmøte i Polyteknisk forening nylig. Møtet handlet om den nye økonomien sett fra California, der Christie har vært spesialutsending ved Norges Eksportråds handels- og teknologikontor. Claude R. Olsen, permittert redaktør fra Teknisk Ukeblad og for tiden tilknyttet Eksportrådets kontor i San Francisco, var også innleder på møtet. Christie og Olsen tok opp fremtiden til bioteknologien og spørsmålet om elektronisk publisering vil overta for papir.

Økologi-trend

Christie pekte på at den elektroniske økonomien, som er så viktig i dag, ikke er noe nytt fenomen. Utviklingen av den startet for alvor i begynnelsen på 70-tallet. Tjue år etter, på starten av 1990-tallet, begynte den biobaserte økonomien for alvor å skyte fart.

– Vi ser nå ser konturene av en ny, økologisk orientert og mer ansvarsbevist økonomi. De store selskapene må i stigende grad ta hensyn til konsumenter og vise ansvar i mange sammenhenger, sier Christie. Problemet er imidlertid at u-landene faller utenfor. Christie spør hvordan den nye teknologien kan tas i bruk for å hjelpe u-landene.

Christie ønsker en nasjonal opprustning av norsk ungdoms realfagskompetanse. Det er nødvendig hvis Norge skal lykkes i det nye høyteknologiske forretningslivet. Han viste også til den høye mobiliteten i arbeidslivet i California og hvordan næringslivet der har satset på stor import av dyktige mennesker fra Asia.

Offentlig støtte

Mange tror næringslivet i California blomstrer bare på privat kapital, men det er slett ikke tilfelle. De store universitetene har alltid spilt en meget sentral rolle, og offentlig forskning basert på store utviklingskontrakter er svært viktig for det dynamiske miljøet den dag i dag. Universitetene er flinke til å patentere og forholdet mellom næringslivet og universitetene er tett.

Claude R. Olsen pekte på at Eksportrådets virksomhet i San Francisco ikke er basert på ensidig teknologioverføring fra USA til Norge. Amerikanerne er stadig mer interessert i utenlandsk teknologi. I Norge sammen med resten av Skandinavia og Japan er mobilkommunikasjon spesielt interessant. Eksportrådet har i San Francisco bygd opp i alt syv ulike teknologinettverk som fokuserer dette området. Nettverkene jobber med å plukke opp impulser som norske bedrifter kan dra nytte av, og de arrangerer seminarer både der borte og i Norge. Et viktig område er også å bygge partnerskap mellom bedrifter i landene.

Medie-nettverk

Ifølge Olsen er en ny realisme i ferd med å brer om seg i Silicon Valley. Det er ikke lenger nok å ha et fotballspill i kontorlandskapet for at bedriften skal henge med i tiden. Selv om svært mange Internettjobber er forsvunnet, er det fremdeles en stor nyskapning av arbeidsplasser i området rundt Silicon Valley.

Claude Olsen jobber i teknologinettverket New Media Network, som har som ambisjon å gi trend- og teknologiimpulser til norske media. Nettverket har flere store norske mediebedrifter som partnere. Troen på bredbånd er stor i USA, sier han og mener det vil medføre en kraftig vekst for selskaper som lager innhold. Markedet for individualiserte TV-kanaler vil vokse kraftig som en følge av dette.