En 3D-tegning gir et annet perspektiv på flere måter.
Firmaet 3D Visuell har tatt i bruk teknikker fra filmindustrien og kan nå kombinere tradisjonelle filmopptak med 3D animasjoner av planlagte bygg. (Bilde: 3D Visuell)
FRA-TIL: Gamle, flate tegninger i to dimensjoner erstatettes av 3D-tegninger. Men det går smått. (Bilde: ARKIV)
Inger Hokstad (Bilde: Joachim Seehusen)
Rene Flandorfer, avdelingsleder hos Multiconsult (Bilde: Joachim Seehusen)
Per Jæger, adm.dir i Boligprodusentene (Bilde: Joachim Seehusen)
MODELLEN:Grunnlaget for VVS-modellen kommer fra 3D-modell av bygget. En VVS-messig stor utfordring i prosjektet er de strenge lydkravene. ILL: SNØHETTA (Bilde: SNØHETTA)

Tregt for 3D og IT i bygg

  • Bygg

Arkitekter er fortsatt litt for glade i papir.

– Et av de største hindrene for å komme videre er arkitekter som leverer på papir, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene.

Krav om 3D

Han mener at grunnlaget må være BIM (Building Information Model) og 3D og at alle må stille krav om det.

- Hvis arkitektene ikke klarer å levere 3D, må de få hjelp fra andre, på samme måte som håndverkere kjøper regnskapstjenester. Resten av bransjen kan ikke ta kostnadene fordi arkitektene ikke leverer et godt nok grunnlag, sier Jæger.

Per Jægers uttalelser blir sett på som skudd fra hofta.

Sludder?

Men han får svar på tiltale.

– Tøv! Harald Eriksen, administrerende direktør i bransjeforeningen Arkitektbedriftene er klar og kort i sin kommentar til Jægers utsagn.



– Ingeniørene henger etter

Eriksen peker på ingeniørene som sinkene i å ta moderne 3D-løsninger i bruk.

– Vi har tegnet 3D i mange år. Selvfølgelig finnes det dem som tegner med fjærpenn, men de utgjør unntakene. Det er ingeniørene som henger etter, det nytter ikke å levere 3D når de andre aktørene ikke bruker det. Byggherrene må stille krav, det gjør de bare fra tid til annen, hevder Eriksen.

Bedriftene i Rådgivende Ingeniørers Forening er langt fra i fremste rekke når det gjelder å ta i bruk nye løsninger.

Skjerpet seg

– Ingeniørene har nok vært en bremsekloss, men det er de ikke lenger, mener Rene Flandorfer, avdelingsleder hos Multiconsult.

– Programmene er ikke kommet langt nok til å utføre det vi ønsker. På A-hus (der BIM/IFC benyttes, red.anm) viste det seg jo vanskelig rett og slett å få skrevet ut tegningene. Det er ikke noe verktøy i dag der det er mulig å bestemme hvilken brannklasse en vegg skal ha.



Kostbare gjentakelser

– I et normalt byggeprosjekt puttes den samme informasjonen inn minst syv ganger. Det fører til at opp mot 30 prosent av kostnadene kan føres tilbake til oppsplittet og manglende informasjon, hevder Per Jæger.

– Det kan nok stemme, bekrefter Flandorfer. Han tror likevel det vil gå minst fem, kanskje ti år før bruken av 3D-løsninger virkelig blir utbredt.

Gammeldagse

Flandorfer begrunner det med at byggenæringen består av en mengde forskjellige fag, et utall bedrifter og hele næringen er i tillegg kjent for å være konservativ.

– Den eneste grunnen til å tilby IFC (Industry Foundation Classes) eller BIM er jo at brukerne stiller krav. Det har de til nå ikke gjort i tilstrekkelig grad, sier Flandorfer.



BA-nettverket

Flandorfer mener de store entreprenørene må bli flinkere til å kreve 3D-modeller:

– Både Skanska og Veidekke er i posisjon til å stille slike krav, de driver mye med egne prosjekter.

Entreprenørene stiller krav, mener Inger Hokstad som leder BA-nettverket.

– At de store entreprenørene forlangte data de kunne bruke direkte i utstyret sitt, er jo en av grunnene til at bruk av 3D-modeller er kommet så langt i samferdselssektoren.

Skyldte på hverandre

BA-nettverket ble stiftet i 2003, med tunge aktører i norsk byggenæring både fra entreprenør- og rådgiversiden.

– Vi brukte hele det første året til å krangle og skylde på hverandre, men så løsnet det. Nå er en entusiasme i ferd med å spre seg, og jeg tror det er i ferd med å ta av, sier Hokstad.

Men også hun peker på at det fortsatt er datatekniske hindringer i veien for helt fri dataflyt der alle aktørene i en byggeprosess deltar.

– Manglende utviklede standarder burde ikke være en sovepute for bransjen, men slik er det dessverre fortsatt. Det er unnskyldninger.