(Bilde: Håkon Jacobsen)

Treg saksbehandling av vindkraft: Kan flytte utbygging til Sverige

  • Kraft

Vindkraft i Norge

Samlet installert effekt: 529 MW

Samlet vindkraftproduksjon i 2011: ca. 1,25 TWh

Kilde: Norwea

Elsertifikater

Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi.

Myndighetene skaper et marked ved å pålegge strømkundene å kjøpe sertifikatene.

Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon.

Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.

1425 MW vindkraft venter på avgjørelse i Olje- og energidepartementet (OED), ifølge en gjennomgang Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind) har gjennomført.

480 MW har ifølge SAE Vind rettskraftig konsesjon fra OED, men mangler nett, mens det er 400 MW med rettskraftig konsesjon som har kvalitets- eller finansieringsutfordringer.

– Dermed er det bare om lag 200 MW, til sammen tre prosjekter, som er klar for utbygging i Norge, sa administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind på Paretos kraftkonferanse i forrige uke.

– Dette blir utfordrende hvis det skal bygges ut i størrelsesorden 3000 MW vindkraft i Norge i sertifikatsystemet innen 2020, sa Gaudestad.

Les også: NVE varsler flere småkraft-avslag

Penger til Sverige

I Sverige var det til sammenligning i november 1293 MW vindkraft med endelig konsesjon i parker større enn 10 MW, ifølge bransjeorganisasjonen Svensk Vindenergi. I tillegg kommer parker under 10 MW, som ikke er med i statistikken. Tallet sier imidlertid ingenting om eventuelle kvalitets- eller finansieringsutfordringer.

Elsertifikatmarkedet innebærer at strømkundene i Norge og Sverige hver skal betale for halvparten av regningen for de 26,4 terawattimene med fornybar kraft innen 2020.

Men det er ikke bestemt hvor stor andel av prosjektene som kommer i hvilket land. Det er helt opp til utbyggerne å velge de mest attraktive prosjektene.

– Vi kan oppleve at norske strømkunder og kraftprodusenter må betale regningen for utbyggingen i Sverige, mens svenskene selger kraften sin til Tyskland, sa Gaudestad.

Administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind på Paretos kraftkonferanse.
PENGER TIL SVERIGE: Administrerende direktør Anders Gaudestad i SAE Vind frykter at norske strømkunder vil måtte betale for en storstilt vindkraftutbygging i Sverige. Øyvind Lie

Møtte Solheim

Fredag i forrige uke diskuterte vindkraftbransjen det samme temaet på møte hos miljøvernminister Erik Solheim (SV) .

Der fortalte SAE Vind-sjefen at saksbehandlingen av prosjektene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland, på til sammen 575 MW, ligger an til å ta fem til sju år.

Bransjen krevde en raskere saksbehandling. Solheim sa seg enig i at saksbehandlingen tok for lang tid, og lovte å ta dette opp med OED, som har hovedansvaret for konsesjonsprosessene.

Les også: Vil ha flere utenlandskabler og dyrere strøm

– Mer enn 200 MW

Statssekretær Eli Blakstad (Sp) i OED avdramatiserer situasjonen, og sier at det er mer enn 200 MW vindkraft klar til bygging.

– Våre, NVEs og andre aktørers anslag er nok mer optimistiske enn Gaudestads når det gjelder troen på realiseringsevnen til de norske vindkraftaktørene. Uansett er det ikke tvil om at vi skal ha fullt trykk på å få frem flere gode vindkraftprosjekter gjennom NVEs konsesjonsbehandling og OEDs klagebehandling slik at disse er klare til å kunne bygges som del av elsertifikatmarkedet, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Bør ikke OED i større grad kun godkjenne NVEs arbeid, i stedet for å kjøre hele prosessen om igjen?

– Hva som vurderes i en klagesaksbehandling, vil avhenge av saken og klagegrunnene. Departementet har adgang til å prøve alle sider av saken. Ved store kraftprosjekter med flere klageparter er det typisk klaget over en rekke forhold. En skikkelig klagebehandling vil da nødvendigvis måtte omfatte mange forhold. I alle tilfelle ligger NVEs saksbehandling og de gjennomførte utredningene i den forbindelse til grunn for departementets vurdering av saken, sier hun.

Les også: – Regjeringen snakker med to tunger om strømprisene

Eli Blakstad, statssekretær OED
MER ENN 200 MW: Statssekretær Eli Blakstad (Sp) er uenig med SAE Vind, og mener det er mer enn 200 MW vindkraft klar for utbygging i Norge. Håkon Jacobsen

Vil øke tempoet

– Er det ikke for lenge med to år for å klagebehandle Bjerkreimprosjektet?

Prosjektene i denne delen av Rogaland omfatter syv vindkraftprosjekter og to planendringer. OED fikk klagesakene oversendt i september 2010 og har gjennomført befaring av samtlige prosjekter. På grunn av planendringssøknader og behovet for å se alle sakene i sammenheng var det nødvendig med en runde i NVE på disse søknadene.

NVEs innstilling til planendringssøknadene ble mottatt september 2011. Departementet har samtidig hatt til behandling viktige sentralnettssaker med høy prioritet som har krevet mye saksbehandlingskapasitet. Departementet er imidlertid opptatt av å få ned saksbehandlingstiden på ny fornybar energi og i den forbindelse er saksbehandlingskapasiteten i departementet innen konsesjons- og klagebehandling styrket, sier Blakstad.

Naturmangfoldsloven

– Stemmer det at det fremdeles er uklarheter rundt hvordan naturmangfoldsloven skal tolkes, og at dette er en forsinkende faktor?

Naturmangfoldloven, som trådte i kraft sommeren 2009, har omfattende saksbehandlingsbestemmelser for saker som berører naturmangfold. I perioden etter lovens ikrafttreden måtte lovens krav til beskrivelser og vurderinger innarbeides i en del eldre saker som var påbegynt men ikke avsluttet før lovens ikrafttreden. Dette vil bare gjelde i en overgangsperiode. For nye saker vil naturmangfoldloven inngå i saksbehandlingen allerede fra konsekvensutredningsstadiet, sier Blakstad.