Treffer blink med tv-teknologi

Holmenkollen: TV-sportens kommentatorveteran Jon Herwig Carlsen mener at ingen i verden løser de tekniske og produksjonmessige utfordringene rundt skiskyting og langrenn bedre enn NRK. Derfor blir de ofte leid inn til arrangementer i andre land i Europa, slik som under OL i Torino for to år siden.

— Jeg har kommentert mye sport, og jeg mener det aller vanskeligste er å produsere 15 og 20 km skiskyting. Her går løperne ut individuelt og det skjer utrolig mye samtidig over hele løypa og på standplassene som er nesten umulig å forutse. Det å skape flyt under slike forhold krever både talent, erfaring og veldig gode tekniske løsninger, sier Herwig Carlsen.

— Når vi dekker arrangementer i Norge, trenger ikke vi bekymre oss om teknologien. Produsent og teknisk leder sørger for at alt går helt knirkefritt. Det gjør det stort sett når vi er i utlandet også, men for å være helt sikker tar vi med oss en egen kommentatorboks som vi kobler på linjene vi leier. Og for å være helt sikker har jeg den med meg i bagasjen, sier Herwig Carlsen.





Komplekst

Når folk benker seg ned i sofaen og fyrer opp TV-en for å få med seg skiskyting i Holmenkollen, er det kanskje ikke teknikken som teller mest. Det viktigste er at Bjørndalen, Svendsen og de andre norske skiskytterne kommer på pallen.

Men før TV-bildene tilsynelatende glir uanstrengt over skjermen, har et stort korps av teknisk personell og en enorm mengde teknisk utstyr vært i funksjon. Vi har sett på hva som egentlig foregår på bakrommet.

Det er NRK som har hovedansvaret for de internasjonale sendingene av skiskyting og langrenn i Holmenkollen. Når et av de store arrangementene skal avvikles, ruller statskanalens tekniske kortesje opp bakkene fra Marienlyst. Flere store busser og biler proppfulle av teknisk utrustning anført av selve fjernsynsteknikkens big brother, det rullende superstudioet HD1.

— Ingen av de arrangementene vi gjør utendørs er mer omfattende enn skiskyting og langrenn. Her tar vi med oss det meste vi har av materiell og folk, og det er ikke lite. Skiskyting i Holmenkollen er blitt rutine, selv om det involverer store ressurser. Når det gjelder NM på ski på nye steder, må vi begynne planleggingen allerede sommeren før, sier NRKs tekniske sjef Arne Peder Skjønsberg.

— Til skiskytingen i Holmenkollen holder det med en måned eller tos planlegging av ressurser. Uka før arrangementet begynner kabelutleggingen og resten av utstyret kjøres opp på mandag. Fra da av er det full rulle og NRK har rundt 60 personer i arbeid på den nasjonale skiarenaen. De rigger utstyr og forbereder arrangementet frem til onsdag ettermiddag slik at alt er klart til et testrenn. Alle problemer skal ryddes av veien innen torsdag. Da må alt virke perfekt og det gjør det, sier han.





Mye utstyr

Det meste av NRKs rullende teknikkarmada får plass i den enorme kulverten som ligger under jorden utenfor kommentatorboksen. Her står busser og biler oppstilt i to lange rekker. Utenfor står det flere busser og kjøretøyer lastet med utrustning og satellittsendere.

Innerst i kulverten er selve navet i den store produksjonen, NRKs HD1-trailer. Den produserer TV-signalene for alle de ulike TV-selskapene som sender dem videre ut på sine nett. Som navnet viser, er den utrustet for å produsere i høyoppløsning, men i Holmenkollen er det standarddefinisjon.





Nasjonalt

Det som ruller over norske TV-skjermer kommer ikke bare fra HD1. NRK har en kontrollbuss som tar seg av det. Her tas det internasjonale materialet fra HD1 inn sammen med innhold fra seks egne kameraer og blandes sammen med de norske kommentarene fra Kjell Kristian Rike og Jon Herwig Carlsen.

Tyske ZDF har også to egne produsentbusser på stedet og flere land har egne kommentatorer i Holmenkollen. I tillegg til å levere til disse bussene går signalene fra HD1 til tre biler med parabolantenner som sender signalene til hver sin satellitt.

Derfra går de videre til alle TV-kanalene som skal ha sendinger fra Holmenkollen.





Supervogna

HD1 er NRKs superverktøy for arrangementer utendørs. Den gigantiske tilhengeren er 16,5 meter lang, fire meter høy og veier over 30 tonn. Når den taues på vei, er den 2,5 meter bred, men når den er parkert ekspanderer den en meter i hver retning og skaper en gulvplass på over 60 m 2.

— Når vi skal opp hit, må vi senke HD1 8 cm ved å slippe ut luft slik at den kommer seg under brua til Holmenkollbanen, sier Skjønsberg.

Til sammen inneholder den gigantiske høyteknologiske campingvogna fire ulike studioer og er arbeidsplass for 25 mennesker. De betjener et stort antall skjermer, miksebord og annen teknisk utrustning, alt sammen knyttet sammen av 20 km med kabler under gulvet. For at de skal kunne arbeide under alle klimatiske forhold har bussen hele åtte klimaanlegg.

Allerede på baksiden av HD1 ser man at noe er spesielt. Her er det tilkobling til 24 ulike kameraer og et enormt antall videoforbindelser, lydkilder og annen kommunikasjon.

Kameraene som kobles til ute i felten, tar opp i HD og sender en videostrøm på 1,5 Gbit/s via fiberkabel til HD1. Til sammen legges det ut over en mil med kabler fra HD1 for å knytte sammen kameraer, mikrofoner og andre knutepunkter ute i skiskytterløypa. I tillegg er to av kameraene trådløse.

Over hele Holmenkollsletta er det spent opp en wire hvor et av kameraene beveger seg for å gi overblikk.





Bildene i stua kommer fra en lang rekke ulike kameraer. Langs hele løypa og inne på stadion står det kameraer og mikrofoner. I tillegg har NRK seks såkalte spottere ute i løpa som holder produksjonsledelsen oppdatert på hva som skjer ti sekunder før løperne fanges inn av kameraene slik at produsenten kan prioritere riktig kamera når det trengs.





Digitale kunster

Når en av løperne treffer alle blinkene, eller bommer katastrofalt, har selvfølgelig treneres jublende ansikt eller fortvilte grimaser stor underholdningsverdi. For å få med begge situasjonene som i praksis skjer samtidig går signalene fra trenerkameraet gjennom elektronikk som forsinker bildet et sekund.

Et annet viktig trick er saktefilm fra målområdet. Der går et spesialkamera på skinner og følger løperne i mål. Det kan ta bilder i tredobbel frekvens som blir til saktefilm når de spilles av i normal hastighet.





Kamerakontrollen

Det første rommet i HD1-traileren er den såkalte kamerakontrollen. Her holder man styringen med alle kameraene ute i felten. Lysforholdene varierer gjennom hele løypa og for at alt skal se mest mulig likt ut for seerne, styres blenderne på kameraene sentralt. Men det holder ikke med lyskontroll.

Fargene varierer også. Løpere som ser bleke ut i det ene øyeblikket, kan se brune og fine ut på neste kamera. Derfor blir signalet fra alle kameraene fargekorrigert i forhold til hverandre i kamerakontrollen.





Videokontrollen

Neste rom er det som før var dominert av videobånd. Det finnes slike ennå også, men nå er det harddiskene som har overtatt. Fire store disklagre kan ta imot og levere seks ulike videostrømmer hver.

Herfra er det tilgang til scener som er tatt opp på forhånd og herfra kontrolleres også de kameraene som bruker saktefilm. Slike videosekvenser kan ikke vises direkte, men må alltid mellomlagres på disk.





Lydkontrollen

Det er de ulike landene selv som har ansvaret for selve kommenteringen. Derfor legges det bare på bakgrunnslyd i lydrommet eller contentum som det heter på fagspråket. Den består av lyd fra de ulike kameraene ute i sporet og på standplass og fra mikrofoner som fanger opp brølet fra publikum.

Skulle det bli for stille, kan de legge på effekter som kunstig lyd av ski som sklir forbi, ladegrep, publikumsreaksjoner og annet.





Regikontrollen

I det siste bilderommet skal fjernsynsbildene settes sammen til et resultat som publikum kan få glede av. Det skjer i regikontrollen. Her er veggen dekket av 18 skjermer, hvor 17 av dem kan deles i fire, slik at til sammen 69 ulike scener kan vises samtidig. Her er det full oversikt over alle kameraene, over videoklipp fra diskene og over grafikken i form av navn og klokkeslett som skal legges på bildene.

Alt sammen skal sys sammen til en videostrøm og det skal gjøres i sann tid. Her er det ikke mye tid til å filosofere.

Regikontrollen skal produsere i to formater. Et moderne 16:9 bredformatbilde og et tradisjonelt 4:3-bilde som bl. a. Eurosport og land i Øst-Europa sender. Det smale bildet lages ved å klippe like mye av hver side på den brede utgaven, men grafikken må tilpasses hvert format.

I regikontrollen legges det også inn navn og tider i bildene. De kommer fra egne selskaper som leverer slike tjenester. Løperne blir identifisert ved at de har radiobrikker på seg og passerer mottakersløyfer ute i sporet.