Trebru tåler 105 tonn

  • arkivnyheter

Det uvanlige kravet til bæreevne skyldes at brua skal brukes av stridsvogner.

Brua krysser elva Rena og inngår i adkomstvegen til det omstridte skytefeltet i Hedmark. De tyngste stridsvognene som skal kjøre over den, veier 85 tonn. En transportbil med en slik stridsvogn oppå veier 105 tonn.

Brua får en lengde på 158 meter. Kjørebanen skal bæres av et underliggende fagverk. Øst for hovedspennet blir det tre sidespenn med lengder på 26, 19 og 15 meter. På vestsiden blir det to spenn med 26 og 19 meters lengde. Dessuten blir det et kort støttespenn ved hvert landkar.

6 meters seilingshøyde i Hedmark

Til tross for beliggenheten langt inne i landet må det være 6 meter seilingshøyde under brua. Kravet skyldes at Forsvaret skal bruke elva som øvingsområde. Det innebærer at flåter med stridsvogner om bord må kunne passere under brua. Denne virksomheten stiller også krav til bredden på seilingsløpet - flåtene kan bli opptil 40 meter brede. Pilarene i hovedspennet er derfor dimensjonert for å tåle kraftige påkjørsler. De må også kunne ta opp horisontalkrefter. De øvrige pilarene skal bare ta vertikalkrefter.

Pilarene blir dels fundamentert på fjell og dels på morene. Morenemassen er av så god kvalitet at det ikke blir nødvendig med pæler under fundamentene. Entreprenøren som får jobben, kan skaffe seg adkomst til pilarene ved midlertidige fyllinger fra hver side.

Brudekket blir støpt, det samme blir slitelaget. Asfalt duger ikke når stridsvognene kommer.

Åpen for sivile biler

Etter planen skal brua være ferdig neste vår. Den blir da åpen også for sivile kjøretøyer. Fotgjengere og syklister kan bruke den, men det blir ingen gang/sykkelveg eller fortau.

Brua er kostnadsberegnet til rundt 35 millioner kroner. Forsvaret dekker hele beløpet. Forsvarsbygg skal stå som byggherre, mens prosjekteringen utføres av en gruppe med representanter for Plan Arkitekter, Statkraft Grøner og Statens vegvesen.

Det er aldri tidligere bygd en trebru med underliggende fagverk her i landet. Valget er brutype er ikke tilfeldig. - En av årsakene til at denne løsningen ble valgt, var at brua ikke skal være så synlig, sier Trond Arne Stensby fra Region Øst som representerer Vegvesenet i prosjekteringsgruppen. - Brua går gjennom et område hvor det er sterke verneinteresser i forbindelse med kulturminner, landskap og friluftsliv. Et trefagverk impregnert med kreosot glir godt inn i dette landskapet og er ikke altfor dominerende.