TILBAKELENTE: Nordmenn oppfattes som trygghetssøkende og lite risikovillige, ifølge en fersk rapport fra Nærings- og handelsdepartementet. (Bilde: CORBIS)

Trauste og lite innovative

  • Samfunn

Mange nyskapere - lite innovasjon

Den reelle entreprenørskapsaktiviteten i Norge er høy - sett i internasjonal sammenheng. Innovasjon og entreprenørskap er ikke helt det samme.

Global Entrepreneurship Monitor (GEM) 2004 rangerer Norge som ett av verdens mest entreprenørielle land, mens land som Danmark, Finland og Sverige ligger lenger ned på listen.

Dette gjelder ikke bare den totale etableringsraten, men også såkalte mulighetsbaserte nyetableringer. De mulighetsbaserte nyetableringene har flere innovative bedrifter enn de nødvendighetsbaserte, som gjerne er såkalte «levebrødsforetak».

Regjeringens tallknusere har i statusrapporten over Norges innovasjonsevne sett disse resultatene i forhold til innovasjons- og FoU-statistikken. Her finner de et paradoks:

«Sverige og Finland fremstår blant de mest innovative og FoU-intensive økonomiene i verden, men registrerer likevel færre mulighetsbaserte nyetableringer. Dette har trolig sammenheng med de ulike landenes næringsstruktur. Svensk FoU-innsats er konsentrert i store selskaper innenfor for eksempel fly- og bilindustri, som er modne næringer med relativt lav entreprenørskapsaktivitet. Resultatene tyder også på ulike innovasjonsmønstre i de ulike landene: Mens Finland og Sverige preges av et FoU-basert og produktorientert innovasjonsmønster, har Norge et større innslag av andre innovasjonsformer og -kilder. Dessuten utføres en vesentlig andel FoU innenfor små og mellomstore bedrifter i Norge.»

Nærings- og handelsdepartementets ferske statusrapport for innovasjonsnorge kommer med en kraftsalve:

«Enkelte undersøkelser tyder på en noe lunken holdning til entreprenørskap i Norge, og tegner et bilde av nordmenn som frykter risiko. Dette kan tolkes som at vi har en lønnstakerkultur som prioriterer trygghet og stabilitet. Sammenlignet med andre land kan det synes som det norske behovet for trygghet er noe større enn skapertrangen, og de fleste nordmenn foretrekker å være arbeidstakere fremfor å være sin egen arbeidsgiver.»





«Kommer dårlig ut»

Den siste undersøkelen fra Eurostat forteller også at andelen innovative foretak er betydelig lavere i Norge enn i Sverige og Finland, og på bunnivå i europeisk målestokk.

Real- og ingeniørfagene opplever svakere utvikling i antall doktorgrader enn andre fag, særlig innenfor matematikk, datateknikk og IT.

Samtidig regnes disse fagene som viktige for næringslivets innovasjonsevne. Kombinert med de lave FoU-investeringene gir denne utviklingen et bilde av et norsk næringsliv med små FoU-ressurser, sammenlignet med andre land.

Skaper likevel verdier

«Dersom en bruker det som oppfattes som innsatsindikatorer for innovasjon, kommer Norge nokså dårlig ut i de fleste internasjonale sammenligninger. Bruker en derimot indikatorer for ønskede resultater av innovasjon – økt verdiskaping, vekst og velferd – kommer Norge svært godt ut i internasjonal målestokk. Dette fremstår som paradoksalt, og kan ikke tilskrives oljeinntektene alene: Selv korrigert for oljesektoren er Norge blant verdens mest velstående og produktive økonomier», går det videre fram av næringsministerens rapportskrivere.

Ikke bare sorgen?

Ifølge rapportforfatterne gir statistikken samlet sett et noe uklart bilde av status for innovasjon i Norge.

Utgangspunktet er godt, og ting tyder på at Norge har gode forutsetninger for å opprettholde og utvikle velferdsnivået i fremtiden. Samtidig viser internasjonale undersøkelser lavere forsknings- og innovasjonsinnsats i Norge sammenlignet med OECD-gjennomsnittet.

Galt bilde

I perioden 1999-2001 hadde 36 prosent av de norske foretakene en eller annen form for innovasjonsaktivitet. Til sammenligning hadde 44 prosent av foretakene i EU (EU15) innovasjonsaktivitet i perioden 1998-2000.

Denne statistikken gir imidlertid ikke nødvendigvis et riktig bilde. I Norge er det oppgaveplikt, slik at alle bedrifter må svare på om de har innovasjonsvirksomhet eller ikke. I de fleste andre land er det frivillig å være med på Eurostats undersøkelser. Frivilligheten gjør trolig at frafallet blir skjevt, ved at de som faktisk driver innovasjonsvirksomhet har en større tendens til å svare enn gjennomsnittet.

På den positive siden går det fram at Norges arbeidsstokk er blant verdens mest produktive, også når en korrigerer for petroleumsvirksomheten – med et produktivitetsnivå betydelig over OECD-gjennomsnittet, også over Finlands og Sveriges.

Sluttord

Rapporten oppsummerer med optimisme:

– Inntil videre peker tallene i retning av at det er behov for en offensiv innovasjonspolitikk i Norge. Dessuten illustrerer de behovet for et styrket kunnskapsgrunnlag for innovasjonspolitikken. En viss bedring kan forventes allerede fra EUs neste innovasjonsundersøkelse, håper rapportforfatterne.