Forskning og utvikling er nødvendig for å utvikle denne transporten systematisk og langsiktig. Dette må skje parallelt med en ønsket byutvikling, siden kollektivtransport er viktig for bymiljøet.
En helhetlig og kraftig satsing må til dersom trafikkforholdene virkelig skal bli bedre. Bysentrets funksjonsdyktighet, trivsel og miljø må stå i fokus. Vi må være villige til å omfordele gatekapasiteten slik at kollektivtrafikken, fotgjengere og syklister får en større andel, og legge betydelig vekt på komfort- og servicerelaterte tiltak for kollektivtrafikken. Trafikkreguleringstiltakene vil være et verktøy for å nå bredere mål som miljømessig standard, bærekraftig sentrum og byøkonomi og sosial velferd.
Praktisk
Reisen dør til dør må koordineres og samkjøres slik at den totale reisetiden inkludert nødvendige overganger blir behagelig og praktisk. Den enkelte reisende glemmer fort både miljøhensyn og andre overordnede synspunkter dersom dette tar for mye tid.
Statens vegvesen har i fire år forsket på kollektive løsninger i et FoU-program som avsluttes i år. Vegvesenets kollektivkonferanse i oktober skal ta for seg dette programmet og se på ett av vedtakene i Nasjonal Transportplan om økning av kollektivtransportandelen.
Framkommelighet
Framkommelighet er et kontinuerlig tema innen kollektivtransport. AS Oslo Sporveier påføres merkostnader ved dårlig utnyttelse av personell og materiell på 100 millioner kroner årlig på grunn av dårlig framkommelighet.
Kortere kjøretid er viktig, men kjøretiden er bare en del av den totale reisetiden fra dør til dør. Forutsigbarhet er også svært viktig. Framkommeligheten kan bedres både med fysiske tiltak som signalanlegg, kollektivfelt, administrative tiltak som fjerning av parkeringsplasser inntil trikkesporet og med tiltak på selve kollektivenheten.
Automatisk billettering og større dører for å gi kortere opphold på holdeplassene er andre tiltak som øker framkommeligheten. FoU-programmet har hatt flere prosjekter på dette området.
Signalprioritering
Simuleringer for Majorstua i Oslo viser at kollektivtrafikken kan få 30-35 prosent kortere kjøretid i rushtiden, mens biltrafikken får en nedgang i kjøretid på 10-20 prosent i forhold til dagens signalregulering. Når signalanleggene på Majorstua skal fornyes i løpet av 2001-2002, vil disse resultatene benyttes. En før- og etterundersøkelse vil så kunne bedømme kvaliteten av simuleringene.
I Elgeseter gate i Trondheim ble ett av de to ordinære kjørefeltene mot sentrum i mai 2001 gjort om til sambruksfelt. Her er nå et kollektivfelt som også er tillatt for biler med minst to personer. Et av poengene med sambruksfelt er at fordelene for kollektivtrafikantene og de som kjører sammen skal være større enn ulempene for de som kjører alene. Simuleringene i forkant viste at dette ikke ville være tilfelle, ulempene ville være litt større enn fordelene.
De første etterundersøkelsene viser derimot at målsettingene oppfylles ved at fordelene faktisk er større enn ulempene. Dette viser hvor viktig det er å foreta fullskalaforsøk. Simuleringer og vurderinger klarer ikke alltid å gi presise svar på konsekvensene av et tiltak.
En helhetlig tilnærming er nødvendig dersom et byområde virkelig ønsker å endre reisemiddelfordelingen til borgerne. Da er det viljen som er avgjørende, verktøyene har vi.
