SAMMENSATT: Ringvei nord fra Kjelle (til venstre) til Kilen er et sammensatt prosjekt, med tunge anleggsmessige inngrep i bystrøk, og med stor trafikkbelastning.ILL: STATENS VEGVESEN (Bilde: STATENS VEGVESEN)
KJELLE: Bilde fra Kjellekrysset tatt fra Semslinna i retning øst og viser tunnelportalen.FOTO: STATENS VEGVESEN (Bilde: STATENS VEGVESEN)
PORTAL: I Slagendalen er det en 180 meter lang miljøtunnel der Velleveien er langt over tunnelportalen.FOTO: STATENS VEGVESEN (Bilde: STATENS VEGVESEN)

Trafikken ut av Tønsberg sentrum

  • Bygg

Fakta ringvei nord:



  • Byggestart: 2004.
  • Åpning: November i år.
  • Total lengde: Ca. 3,6 km.
  • Tunnel: 1675 meter.
  • Pris: Ca. 1060 mill. kr.

– Anlegget er stort og sammensatt og har vært utfordrende med tunge anleggsmessige inngrep, sier prosjektleder Arvid Veseth i Statenes vegvesen

Utbyggingen av ny vei fra Kjelle til Kilen omfatter blant annet bygging av ca. 3,5 km ny vei med en 1,9 km tunnel gjennom Frodeåsen. Hovedmålet med den nye veien er å få gjennomgangstrafikken i øst-vest retning utenom byen, og dermed avlaste gatenettet i Tønsberg sentrum.

En annen viktig gevinst med prosjektet er at transport av farlig gods fra Slagentangen kan benytte firefeltsvei utenom sentrum frem til E18. Veistrekningen skal åpnes i siste del av november.

Ved Kjelle er det bygget et toplanskryss med to store rundkjøringer, to fotgjengerunderganger i tillegg til portal på rundt 60 meter for tunnelen. Over portalen går det en firefeltsvei og gang- og sykkelvei. Her går også jernbanen som måtte legges om før det ble tatt påhugg til tunnelen gjennom Frodeåsen.





Mye trafikk

– En av utfordringene vi hadde på Kjelle var trafikkavviklingen i anleggsperioden, sier Veseth. Her kommer det to hovedinnfartsveier til byen med en samlet trafikk på 32 000 kjøretøyer i døgnet. – For å klare dette måtte det til tre store trafikkomlegginger, men til tross for den store trafikkbelastningen, har avviklingen gått rimelig greit, sier han.

Mye bløt leire i Kjelle-området førte til at det måtte «vispes» inn ca. 200 000 meter med kalk/sementpæler. – Vi har brukt en stor rigg med en slags visp som kjøres ned til maksimalt 24 meter og som roterer og blåser inn en blanding av kalk og sement. Resultatet blir en slags svak betong. I tillegg er det også brukt betongpæler og noe leca, opplyser prosjektlederen.

Selve tunnelen er 1910 meter lang fra betongportal til betongportal. Selve fjelltunnelen er 1675 meter lang. – Denne er laget ifølge standard T9,5, altså at den har en bredde på 9,5 meter, opplyser Veseth. Tunneldrivingen startet november 2004 og gjennomslaget skjedde i mars i fjor.





Tett tunnel

Et av problemene rundt tunneldriving var å hindre senking av grunnvannet fordi det her ligger en historisk vannkilde like inntil tunneltraseen. Dessuten går tunnelen under et messeområde med tre dammer.

Dette har gjort at det har vært svært viktig å bygge en tett tunnel. Derfor ble det forinjisert før tunnelen ble sprengt ut. – Det har vi gjort på hele tunnelstrekningen. Totalt er det brukt ca. 6000 tonn sement til dette. Vi synes resultatet er blitt bra med en tett tunnel, sier Veseth. I tillegg er det brukt 10 000 fjellsikringsbolter og rundt 7400 m 3 sprøytebetong.

– Dette er omtrent de mengdene vi hadde i kontrakten, men totalt sett er det et høyt sikringsnivå, sier han. PE-skum er brukt til vann- og frostsikring og sprøytebetong til brannsikring. På sidene er det brukt veggelementer i betong. I tunnelen blir det nå installert TV-kameraer med såkalt hendelsesdetektering for å overvåke tunnelen fra veitrafikksentralen.





Tunnel på søppelfylling

I Slagendalen der tunnelen kommer ut er det bygget en 180 meter lang betongtunnel av hensyn til miljøet. Denne er bygget i et område med en gammel søppelfylling. Her måtte en del av søppelfyllingen graves opp, sorteres og flyttes.

Etter strenge krav fikk de tillatelse til å bruke massene på nytt over og rundt betongtunnelen. – Her har vi lagt inn en tett membran i bunnen og massene blir kapslet inn med tette leirmasser på toppen. Det er også lagt inn et eget system for sigevannskontroll. Vi tror at dette ble en fin løsning, sier Veseth.

Nedover Slagendalen går veien i et område med mye bløte masser. Her ble det brukt ca. 200 000 løpemeter kalk/sementpæler for å stabilisere massene. Veien ender opp i et nytt kryss ved Kilen med tre store rundkjøringer med firefelts vei mellom rundkjøringene. Det er også bygget en ny fotgjengerundergang, og det er bygget en ny gang- og sykkelbro som slynger seg over ringveien.

Også her var det store utfordringer på grunn av den store trafikken med rundt 24 000 biler i døgnet. – Her ble halvparten av veien bygget for å legge om trafikken. I alt måtte trafikken legges om tre ganger. I tillegg måtte de legge om hovedkloakkledningen til Tønsberg som går igjennom dette området.





To våtmarksområder

Byggingen har også krevd en del ekstra oppmerksomhet fordi veien er bygget i nærheten av to våtmarksområder for fugler, ett ved anleggsområdet på Kjelle og det andre ved Kilen.

– Vi har hatt et stort opplegg med miljøoppfølging i anleggstiden med prøvetaking av vannet fra anleggsområdet som fikk for høy pH-verdi. Dette skjedde i hovedsak på Kjelle, men også på Kilen har vi hatt et syredoseringsanlegg som automatisk har dosert saltsyre til vannet fra anlegget slik at det skal få riktig pH-verdi, sier Veseth.





Holder kostnadene

I 2002 var kostnadsoverslaget for veiprosjektet 920 millioner kroner, og de hadde en styringsramme på 870 millioner kroner. – Dette må selvfølgelig justeres for kostnadsstigningen, men det siste kostnadsoverslaget lyder på 1060 millioner kroner. Vi regner derfor med å komme ut litt over styringsrammen, men godt under kostnadsrammen, sier Veseth.