Amerikanske bilister tilbringer 3,5 milliarder timer i kø og rushtrafikk. For to tiår siden begrenset køkjøringen seg til 700 millioner timer.
Tallene er fra USAs 85 største byer. Tidligere kunne amerikanerne slippe unna køene ved å flytte til småbyer. Nå går ikke det heller.
Rushtiden er i ferd med å ta strupetak ikke bare på mellomstore byer, men også på småsteder knapt noen har hørt om.
Det er Texas Transportation Institute, under Texas A&M University, som bringer de dårlige nyhetene i sin årlige Urban Mobility Report.
Køkostnadene har økt fra 14 mrd. dollar i 1982 til 64 mrd. i 2002, justert for inflasjon.
Men dette er forsiktige estimater som kun setter en moderat timepris og beregner ekstra bensinkostnader. Forsinkelser, tapte møter og større konsekvenser er ikke kostnadsberegnet i rapporten.
Mens kun 30 prosent av USA smotorveger slet med kø i 1982, er det nå 67 prosent av dem som har stillestående trafikk i rushtiden.
Fra et europeisk ståsted er det bemerkelsesverdig at kollektivtrafikk knapt vurderes som løsning.
Tim Lomax, forfatteren av rapporten, sier i en kommentar at Tampa i Florida er et godt eksempel på en by som har vunnet frem uten å bygge veger.
I Tampa er trafikklysene koordinert og egne team er utviklet for å håndtere ulykker så raskt som mulig. Resultatet er syv prosent reduksjon i kødannelsen.
Rapporten foreslår økt bruk av telefon og internett som en mulig løsning på problemet, eller å reise utenom rushtiden.
Å bygge veger som kan løse køproblemen ut fra dagens trafikktall, vil ta 10 til 15 år og byr ikke på øyeblikkelige løsninger, heter det. Kollektivtransport er kun nevnt i en biseting.
Selv ikke skyhøye parkeringsavgifter skremmer bilistene i Boston og New York. En times prakering i sentrum av disse byene, koster 10 dollar, ca. 75 kroner.
