Toveis satellittkringkasting

  • ikt

VI SER I DAG en økt grad av interaktivitet også innen tradisjonelle distribusjonstjenester som TV- og radiokringkasting. Kunder ønsker å ha muligheten til å påvirke sitt programtilbud ved å velge, sortere, lagre, bestille og manipulere det de mottar på terminalene sine.

Bruksområdene for denne typen teknologi strekker seg langt ut over vanlig Internett-bruk, og nye anvendelser kan forventes etter hvert som teknologien blir allment tilgjengelig.

Bedre kapasitet og kvalitet

Mange vil mene at det er mer praktiske eller lønnsomme måter å etablere en returkanal for satellitt, det kan være over vanlig telefonlinje, over Integrated Services Digital Network (ISDN) eller Global System for Mobile communications (GSM) Likevel er det stor interesse for definisjon av returkanal via satellitt, og det er spesielt to grunner til det.

Den første angår kapasitetsbegrensningene som stadig oftere hindrer jordbaserte løsninger i å tilby den servicen kundene forventer. Teknologien bak standarden Return Channel for Satellite (RCS) er i dag begrenset til cirka 2 Mbit/s i returkanalen, men overføringskapasiteten kan i teorien være opptil 40 ganger større.

Dagens standard for digital-TV over satellitt; DVB-S-standarden (Digital Video Broadcasting–Satellite) gir mulighet for å motta opptil 50 Mbit/s over en 36 MHz transponder. De som allerede har en digital satellitt-TV-mottaker, har i prinsippet mulighet for å motta data med denne overføringshastigheten. I fremtiden kan en satellittoperatør tilby kapasitet begge veier og gi et totaltilbud med kvalitetsgarantier.

Den andre store fordelen med dette systemet er at kvaliteten og hastigheten på et bredbåndsnett som er basert på denne teknologien, er uavhengig av geografisk plassering. Dette vil for eksempel si at beboere i Honningsvåg kan få samme pålitelighet og overføringshastighet mot Internett/TV via sin satellitt-terminal som en innbygger midt i Oslo.

Målgrupper

Målgruppen for returkanalstandarden er i første rekke avanserte hjemmebrukere, de som har mulighet for å investere i relativt kostbart utstyr og har behov for spesielle tjenester med høye krav til kapasitet og kvalitet. Typiske slike brukere er hjemmekontorbrukere. I tillegg kommer mediabedrifter, banker, medisinske sentre og undervisningsinstitusjoner.

Går vi ett skritt videre, snakker vi om bedrifter med nesten symmetrisk bruk av transmisjonskanalen, og i større utstrekning som del av et maskenett. Grunnlaget for spesifikasjonen av et standardisert maskenettverk er under utvikling, og det er vedtatt å bruke DVB–RCS (Digital Video Broadcasting–Return Channel for Satellite) som basisteknologi.

Vanlige forbrukere vil være de siste som vil se seg råd til en RCS-terminal (RCST), men med en rask utvikling av brukerbehov, tjenestetilbud og rimeligere teknologi, vil dette også bli en aktuell kundegruppe i fremtiden. Dette gjelder spesielt bruk av DVB-RCS i kombinasjon med lokale nettverk som LMDS og ATM.

Målet til DVB er å få prisen ned til 1000 dollar, eller cirka 8000 kroner.

For Internett-bruk kan denne ta imot flere titalls Mbit/s i foroverkanalen, og hver bruker kan sende fra seg på garanterte hastigheter opp til 2 Mbit/s.

Prisene synker

Hovedutfordringene for spesifikasjonen i DVB-RCS-standardiseringsgruppen var at terminalene måtte bli så rimelige som mulig. Prisantydninger for en RCST er på 1000, 3000 og 50.000 dollar for henholdsvis hjemmebruk, små og mellomstore bedrifter og hjemmekontor samt bedriftsløsninger.

Videre vil begrensede kostnader føre til begrenset sendereffekt og muligens bruk av suboptimale komponenter som eksempelvis ulineære forsterkere. Sendereffekten er naturligvis ikke bare begrenset av terminalprisen, men også av regulatoriske forhold.

Forsinkelse vil, så snart man snakker om interaktivitet, bli et viktig tema både når det gjelder synkronisering, pålogging og responstid på forespørsler fra bruker. Da er det viktig at man har definert effektive transportmekanismer – samtidig som en høy grad av fleksibilitet er nødvendig for å tilby alle typer tjenester. Effektivitet og fleksibilitet er, som i andre sammenhenger, to motstridende målsettinger.

Mer kompleks modell

En annen utfordring er at operatøren; Network Control Centre (NCC), må ha meget god kontroll med alle tilkoblede enheter. Disse enhetene kan være flere jordstasjoner og flere RCST-er. Trafikkmodellen for returkanalen er en multipunkt-til-punkt modell og langt mer kompleks å administrere enn en vanlig kringkastingsmodell.

En RCST logger seg på nettet ved først å lytte til foroverlinken; pilene som går fra jordstasjonen til bruker. Den vil finne en datapakke med generell informasjon om nettet og Network Clock Reference (NCR), som er en felles tidsreferanse for alle enheter i nettverket. RCST vil så synkronisere seg opp mot NCR og siden sende en forespørsel om adgang til nettet i tidsluker som er satt av til dette formålet.

Hvis dette lykkes, vil NCC sende en rekke tabeller til RCST med både generell og spesifikk informasjon om nødvendige korreksjoner; tid, frekvens, effekt – og ressursallokeringer; tilgjengelige tids- og frekvensluker for den spesifikke terminalen. RCST er så operativ og benytter dedikerte tidsluker innenfor et hovedfrekvensbånd for sin trafikk, og har muligheten til å be om både nye tjenester og mer kapasitet.

Standarder

Flere proprietære systemer er allerede tilgjengelige, men DVB-RCS-standarden er en åpen standard. Derfor gis en bruker større fleksibilitet med hensyn til valg og bytte nettverksoperatør og/eller tjenesteleverandør.

DVB-RCS-standarden har hatt som mål å bygge på eksisterende standarder benyttet i DVB-sammenheng. Derfor baseres returkanalen via satellitt på dagens standard for digital TV-overføring på foroverkanalen (DVB-S), og ved bruk av MPEG2-standarden for overføring av innhold og signalering. I tillegg er selve RCST-spesifikasjonen basert på så mye gjenbruk av teknologier fra andre DVB-standarder som mulig – tatt i betraktning at de forskjellige DVB-standardene angår forskjellige typer trafikk så vel som svært forskjellige typer kanaler; satellitt, koaksial kabel, jordbunden kringkasting, med returkanaler som er definert via standarden for trådløs digital hjemmetelefon; Digital Enchanced Cordless Telecommunications (DECT), via GSM og ISDN, koaksial kabel og nå satellitt.

Denne filosofien er forankret i den kommersielle grunnstenen i arbeidet innen DVB. Ved gjenbruk av teknologi blir risikoen for å feile mindre og komponentene blir rimeligere – ettersom hver ny standard ikke er ensbetydende med ny teknologisk utvikling. Dermed reduseres ”time-to-market” og prisen for forbrukeren.