Elgin. Total brønnhodeplattform britisk sokkel (Bilde: Total)

ELGIN / TOTAL GASSUTBLÅSNING

Total om Elgin: Et inferno i jordens indre

Total har slitt i lang tid med ulykkesbrønnen på feltet selskapet selv kaller et inferno.

Søndag kveld startet gassutblåsningen fra brønnhodeplattformen Elgin i Elgin- og Franklin-feltene på britisk sokkel.

Elgin/Franklin-feltet på britisk sokkel er kjent som verdens største felt med høyt trykk og temperatur, hvor trykket kan komme opp i 1.100 bar. “Det tilsvarer å balansere et tonn på en fingernegl”, skriver Total på sine hjemmesider. Temperaturen kan bli opp til 190 °C.

Da Total gikk i gang med utbyggingen av feltet i 1997, måtte flere av teknologiene de trengte utvikles.

I sin beskrivelse av Elgin/Franklin-feltet bruker Total selv betegnelsen "infernoet fra jordens indre".

Eksplosjonsekspert om Elgin: Kan brenne lenge

– Som trykkokere

“Å bore brønner i slike reservoar, som er nesten som store trykkokere, er en av de største utfordringene”, skriver Total. Noen av brønnene på feltet er boret ned til 6.000 meter under havbunnen.

I går meldte Total at de prøver å få kontroll over utblåsningen på feltet.

Selskapet vet fortsatt ikke hva som er årsaken til utblåsningen, og har mobilisert eksperter fra selskapet til å få kontroll over situasjonen.

Brønneksperter forteller Teknisk Ukeblad at det oppstår brønnspark i omtrent halvparten av såkalte HTHP-brønner med høyt trykk og høy temperatur.

Det betyr at de mister en av to brønnbarrierer, men brønnen skal fortsatt være under kontroll.  Barrierene skal være foringsrør/sementering og utblåsningsventil (BOP).

I dette tilfellet har Total mistet begge barrierene.

Høyt trykk kompliserer

Add wellflow er spesialister på håndtering og dreping av brønner som er ute av kontroll. Selskapet var involvert i drepingen av Montara-brønnen utenfor Australia, og var bidragsyter til drepeoperasjonen og BPs granskningsrapporter etter Macondo-utblåsningen i Mexicogolfen.

– Høyt trykk og temperatur sammen med gass kan i utgangspunktet være kompliserende. Det stiller krav til utstyr og design av drepeoperasjonen. Men det er verdt å understreke at det er flere hendelser som oppstår fra brønner med normalt eller lavt trykk, sier Morten Haug Emilsen i Add Wellflow.

Add Wellflow: Derfor vil utblåsningene fortsette å skje

Kan ta flere måneders boring

Ifølge Emilsen er boring av avlastningsbrønn siste utvei ved en utblåsning, i tillegg til å være den eneste sikre måten å stoppe en utblåsning.

– På Macondo boret man to avlastningsbrønner, men klarte til slutt å stoppe utblåsningen ved hjelp av en capping-operasjon på havbunnen. Det var verdensrekord, men slettes ingen sikker metode. En avlastningsbrønn vil alltid fungere, men det vil ta lang tid, sier Emilsen.

Les også: BP hadde utblåsning før Deepwater Horizon

På Montara-utblåsningen utenfor Australia ble det brukt 74 dager på å bore avlastningsbrønn, og på Macondo tok det rundt 80 dager.

Går i gang snarlig

– Når vi snakker om dybder på opptil 6000 meter vil det kunne ta noe tid å bore en slik brønn. De går nok i gang med boring av avlastningsbrønn så snart de får mobilisert rigg. Samtidig fortsetter man med andre metoder for å prøve å få kontroll, og man gjør det man kan for å stoppe lekkasjen fra overflaten, sier Emilsen.

Dersom ikke Total klarer å få kontroll over brønnen, sier Emilsen at de går ut i fra at deres tjenester vil bli brukt til å få kontroll over brønnen på Elgin/Franklin-feltet.

Krevende boring

Også brønnekspertene i norske Acona er klare til å hjelpe Total med den problematiske brønnen.

– Vi har sendt en henvendelse til Total hvor vi forteller hva vi kan bidra med, sier Thorleif “Totte” Lager, direktør for bore- og brønnteknologi i Acona.

Han sier det foreløpig er kommet lite informasjon om hva som har hendt i brønnen, men det er kjent at det foregår brønnoverhalinger og ”innfillboring” i dette HPHT feltet.

– Disse brønnene byr på mange utfordringer, ikke minst at utstyr som den gangen ble installert i brønnene neppe ville tilfredsstilt dagens kvalitetskrav. Dessuten var det lite fokus på krav relatert til tilbakeplugging av brønnene den gangen disse brønnene - dypt i Sentralgraven ble boret. Det har alltid vært krevende å bore brønner i den såkalte «Kjelleren» i Nordsjøen.

 

Les også: CSI-metoder får konsekvenser for fremtidens oljeutvinning

Samme problem på norsk sokkel

–Dette er svært dype brønner med en kombinasjon av høyt trykk og høy temperatur. Det er mange operatører som har hatt store utfordringer i disse områdene, og på denne dybden. Saga utblåsningen i 1988 i blokk 2/4 var et eksempel, sier Lager.

Det er foreløpig uvisst hva som har skjedd med brønnen, men ifølge det britiske departementet for energi og klimaendringer startet utblåsningen under arbeidet med å plugge en brønn som ikke lenger produserte gass.

Eksperter Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med sier at det er et velkjent problem i industrien at brønner, spesielt de eldre, ble boret uten å tenke over at en i fremtiden skulle plugge dem tilbake, med det resultat at sementering av foringsrørene ble mangelfullt gjennomført og verifisert. 

Problembrønn

Totals problembrønn skal ha vært en de har jobbet med i en lenger periode for å ”reparere”. Og utblåsningen oppstod under en operasjon hvor de skulle plugge den – etter at andre tiltak viste seg ikke å føre frem.

Elgin/Franklin-feltet består av tre plattformer. To av dem, som ligger fem kilometer fra hverandre, samler produsert væske. Begge er ubemannet og blir fjernstyrt fra kontrollrommet på produksjons- og boligplattformen. Sistnevnte er tilknyttet Elgin-plattformen med en 90 meter lang metallbru, og til Franklin-plattformen med et undervanns rørledningssystem på nesten 5.700 meter.

Fikk du med deg disse sakene om Macondo-ulykken?

Her er Ptils anbefalinger etter Macondo-ulykken

Dobbelt så mye jobb - samme antall fagfolk 

– Ulykken var forutsigbar

Monsterventiler kan bli påbudt

– Oljeindustrien har mye å lære av atomkraftbransjen 

Nye anbefalinger til oljenæringen

Hadde ingen plan for å drepe brønnen