Eli Aamot kan snakke mye og oppglødd om Statoils miljøarbeid, noe hun får god anledning til å gjøre som relativt nyansatt miljødirektør i den norske stats oljeselskap. Troen på at de er på rett vei og gjør et bra stykke arbeid, sitter i ryggmargen. Men hun innrømmer at de fortsatt har store utfordringer med utslipp til luft og vann under operasjoner i sårbare farvann. - Jeg vil at mine unger også skal kunne spise torsk fra Barentshavet.
Aamot var en av pionerene bak oljeselskapets miljøavdeling i Trondheim i 1992. Kompetansen var det ingenting å si på etter fire år som forsker ved Sintef petroleumsforskning, der hun jobbet med utslipp til sjø og overvåking av sjøbunnen. - Forskjellen fra å jobbe for et uavhengig institutt som Sintef, er at du kommer på innsiden av og nærmere kunden, forteller hun. Men den største forandringen merker hun når omverdenen ikke stoler på at forskningsresultatene er uavhengige når de arbeides fram i firmaets laboratorier.
På Sintef oppdaget Aamot og kollega Ståle Johnsen at det fulgte alkylfenoler med det produserte vannet fra oljeplattformene. - Som kjemiker var det kjempeartig å finne disse komponentene, mimrer hun. Forskningen ble gjort på oppdrag fra OLF og Statoil, men da resultatene forelå i 1989, var det ikke noe oppstyr rundt funnet. Den gang sto oljeutslipp i forbindelse med produsert vann i fokus hos miljøorganisasjonene.
I vinter viste Havforskingsinstituttet at alkylfenoler påvirker reproduksjonsevnen til torsk. Aamot fikk derfor litt av en ilddåp som miljødirektør da mediene begjærlig kastet seg over rapporten, som Statoils miljøavdeling selv hadde bestilt sammen med OLF. - I den forrige undersøkelsen ble torsken foret hver eneste dag med stoffet, men i naturen vil de bevege seg inn og ut av områder der fenolene finnes. Nå skal vi i gang med forsøk som er mer realistiske i forhold til fiskens opptak av alkylfenoler, påpeker hun.
Trondhjemspia har begynt å pendle etter at hun rykket opp i toppledelsen i Stavanger. Der har hun lange arbeidsdager, for å kunne tilbringe det meste av uken hjemme hos samboer og to tenåringsbarn i fødebyen.
Et glamorøst direktørliv har det altså ikke blitt på 42-åringen. Bortsett fra en nyervervet snowboard-interesse er det fisken som står i fokus. Sommer som vinter er hele familien ute og slenger ut snøret i åpent vann eller ned gjennom isen. Ikke rart miljødirektøren er opptatt av torskens ve og vel.
