Torsk og olje

Under årets Strategikonferanse i Stavanger opplyste statssekretær Brit Skjelbred at regjeringen vurderer å åpne for prøveboring i Nordland 6 i forbindelse med 18. runde. Dette er blokker som ligger rundt femti kilometer utenfor kysten av Lofoten, rett vest for Røst.

Ikke uventet reiste Bellona bust og Fredric Hauge lovte straks aksjoner. Fiskerne er også i harnisk og forstår ikke hvorfor området åpnes for oljeboring før en fullstendig konsekvensutredning er gjennomført. De hevder at forurensingen fra produsert vann er skadelig og at det står om torskens eksistens.

Hittil har det vært boret 62 brønner i Barentshavet. På norsk sokkel har det vært boret over 1100 brønner. Nesten alle i områder hvor det er store fiskebanker. Til nå er det ikke påvist skader på fisken fra oljeindustrien. Det eneste usikkerhetsmomentet er om kjemikaliebruken kan forårsake forurensing av PAH-forbindelser som kan påvirke torskens formeringsevne.

I 2005 er oljeindustrien pålagt å ha null skadelige utslipp til sjø. Alle operatørene på sokkelen arbeider hardt med å finne rensemetoder for produsert vann slik at kjemikalie- og oljerestene blir tatt hånd om. På mange av feltene er operatøren gått over til såkalte grønne kjemikalier som ikke skader naturen.

Dersom det blir gjort funn i Nordland 6, vil det fortsatt gå flere år før det er snakk om eventuell utbygging. Og fra prøveboringer kommer det ikke mye produsert vann. Med de strenge kravene som finnes i Norge til borevæsker vil ikke slik aktivitet være forurensende.

Det er vel knapt noen næring som er så miljøbevisst som oljeindustrien. Ingen andre industrigrener har like strenge utslippskrav, og ingen bruker mer penger på forskning og utvikling for å hindre forurensing. De godt over hundre oljeinstallasjonene som er i drift på norsk sokkel, står for bare rundt to prosent av all forurensing til havet. De resterende 98 prosentene skyldes industri på land, sjøfart og ikke å forglemme fiske.

Oljeindustrien og fiskeriene må kunne klare å samarbeide. De greier det utmerket på fiskefeltene lenger sør. Det bør gå like utmerket i nord. Norsk oljeindustri er avhengig av at letevirksomheten øker. Da må det letes i jomfruelige områder som Nordland 6. Det er et paradoks at store deler av befolkningen i Nord-Norge ønsker oljevirksomheten velkommen, mens deler av fiskeinteressene stritter i mot. Dette skyldes i stor gad uvitenhet. For Bellona og andre miljøorganisasjoner dreier kampen seg om å sikre sin eksistensberettigelse.

Hittil har ingen kunnet påvise at oljeindustrien har redusert fiskebestanden i de områdene den opererer. Snarere er det fiskerne som fisker havet tomt, som virkelig står for den store trusselen mot fiskebestandene.

Anders J. Steensen

Fagredaktør Offshore