TROR PÅ VINDEN: Hvis politikerne legger til rette for det kan norsk leverandørindustri tjene gode penger på vindkraften, tror Tore Tomter. Han etterlyser den evnen til å satse man viste med oljen. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Tør ikke være visjonære

  • Kraft

Siemens Norge:

  • Omsetning på 4,9 milliarder kroner i 2009
  • Resultat før skatt på 512 millioner kroner i 2009
  • 1458 medarbeidere i 2009
  • 155 vindturbiner i Norge, 55 prosent av den installerte effekten i landet
  • Siemens-konsernet skal være en av verdens tre største leverandører av vindkraft innen 2012
  • Selskapet har over 8000 vindturbiner i drift globalt, kapasiteten er totalt på 9600 megawatt

Kilde: Siemens

Over halvparten av Norges rundt 300 vindturbiner er produsert av Siemens. Etter flere års stillstand i norsk vindkraft inngikk selskapet før jul en milliardkontrakt på 43 turbiner til Høg-Jæren og Nygårdsfjellet i Narvik. Tore Tomter er selskapets fagsjef innen fornybar energi.

– Nå er det «go ahead». Nygårdsfjellet var i sin tid de første som testet det som er blitt arbeidshesten vår, turbinen på 2,3 megawatt og rotor på 93 meter i diameter. Nå skal vi sette opp 11 nye turbiner i 2011, sier Tomter til Teknisk Ukeblad.





Tester girløse turbiner

– Siemens har i dag turbiner på 2,3 og 3,6 MW. Hva skjer framover?

– Vi introduserer nå forløperen for det vi ser for oss å levere i runde tre i Storbritannia. Det er en direktedrevet turbin som vi stilte opp i Danmark i desember, den er på 3 MW og er skalerbar oppover. I 2010 skal vi ha ut 10-12 stykker til som vi skal teste ut. Jeg håper å se en eller to av dem i Norge, med våre røffe vindforhold, sier Tomter.

– Produksjonskostnadene for turbiner går ned. Når blir det lønnsomt å bygge ut vindkraft i Norge uten subsidier?

– Jeg skal være forsiktig med å si når vi når det som kalles «grid-paritet» (at ny fornybar energi er like billig som annen strøm, red. anm.). Det er to veier dit. Nytt turbindesign gir billigere produksjon. En boom på stål kan slå andre veien, men også få bransjen til å tenke kreativt og finne nye materialer. I tillegg vil en pris på CO2 slå inn på kraftprisene og løfte vindbransjen nærmere grid-paritet.





Tore Tomter, fagsjef fornybar energi, Siemens Norge
– Storbritannia tar lederrolle ETTERLYSER ENTREPRENØRÅND: Tusenvis av vindturbiner spretter opp i Europa. Det ligger store muligheter for norsk industri på leverandørsiden, mener Tore Tomter i Siemens. Men det trengs også et hjemmemarked. Kjetil Malkenes Hovland

– Storbritannia tar lederrolle

– Hvordan ser du på det europeiske vindmarkedet, særlig Storbritannia hvor Statkraft og Statoil nå er med og planlegger utbyggingen av 25 000 megawatt havvind?

– Storbritannia har tatt en europeisk lederrolle. Perspektivene i runde tre er selvfølgelig gigantiske. Men hvis vi ser på næringsutviklingen i en norsk vindkraftklynge må vi ikke la oss blende av hva som skal skje etter 2015. Vi må tenke på hva vi skal bygge opp nå, for eksempel fra den elektrotekniske industrien. Vi bør ha et norsk hjemmemarked, sier Tomter.

– Du har sammenlignet norsk energipolitikk med en sandkasse?

– Hvis markedet blir skuffet en gang til nå blir alt snakket om mulighetene etter 2015 bare hult og et skalkeskjul. Da blir det å henge opp et bilde i det fjerne og si at «se, karer, der borte er Soria Moria. Løp!» Det blir en arena for de veldig få. I vårt konsern er vi med uansett, så jeg gråter ikke for min syke mor. Nå ser jeg på det store bildet.

– Norge er ikke noe avgjørende marked for Siemens?

– Verden er stor. Vi snur oss til de landene som har aktivitet. Norge har vært et av-på-marked for vind. Debatten kan være veldig innovervendt. Man snakker Norge, Norge, Norge, Norge og ser ikke at det er etterspørsel etter noe Norge kan levere. Vi kan ikke debattere energipolitikk uten å se det i et europeisk bilde, hvor mulighetene er store.





– Trenger trygghet

– Er toget i ferd med å gå fra oss?

– Det foregår en landskamp på å posisjonere seg, å bli leverandør til de landene som ikke har nok energi til eget behov. Jeg tror ikke det er en enkelt deadline, og at toget går etter et visst klokkeslett en viss dag. Det som skal til for å se etableringer og økt innsats i Norge er å opprettholde en aktivitet i det norske markedet på noen hundre megawatt i året og skape trygghet på at vi ønsker å utvikle oss fra å være olje- og gassleverandør til å bli energileverandør.

– Hva kan Giske, Riis-Johansen og Stoltenberg gjøre?

– De kan få til akkurat det de vil, spørsmålet er bare hva de vil. Hvis de vil skyte ned vindkraften kan de bare fortsette som de gjør nå. Så kan de jo tørre å ha noen visjoner for politikken, ikke bare Excel-ark. De var ganske visjonære de som var i Nordsjøen i 1969. Vi har fått godt betalt for det motet som noen norske politikere viste på den tiden.





– Mangler entreprenørånd

– Er vi blitt litt satt?

– Vi beskriver oss selv som en nasjon som vasser i melk og honning, men om det er hele forklaringen vet jeg ikke. Kanskje mangler vi litt den entreprenørånden som leter etter muligheter og ser en god deal i det fjerne og tør å jobbe for den. Vi tør ikke å være så visjonære.

– Norge trenger ikke vindkraft fordi vi har nok strøm, sier noen?

– Der savner jeg entreprenørånden. Nettopp fordi de andre landene har denne utfordringen og må gjøre et eller annet må vi se på om vi kan produsere den energien de trenger og levere den billigere enn de klarer selv.

– Britene kjøper allerede gass fra oss, og kan like gjerne kjøpe strøm?

– Alt har sin pris. Hvis prisen for egen energisikkerhet blir for høy ser nok mange land større trygghet i energi fra Norge enn fra land lenger øst. Vi kan trolig produsere vindkraft på land i Norge vesentlig billigere enn det som nå bygges i havet utenfor Storbritannia. Alt som mangler er en kabel over.





Tror på arbeidsplasser

– Ni EU-land ble før jul enige om å bygge elnett i Nordsjøen?

– Og vi lener oss rolig tilbake og sitter på gangen mens det vokser fram et marked som etterspør en vare vi kan levere. Det er et helt utrolig mulighetsrom her.

Siemens beregner verdensmarkedet for vind til 30 milliarder euro i året. Dette vil syvdobles til 200 milliarder euro i året i 2030, tror selskapet.

– Likevel mener noen at det ikke er arbeidsplasser i vinden?

– Det var ingen arbeidsplasser i olje og gass heller i 1969. Skulle vi da ikke ha installert Ekofisk? Se på Danmark fra 80-årene til i dag. Det begynte med rundt 15 selskaper, i dag er det over 200 aktører. Danske myndigheter la til rette for en vindkraftutbygging slik at disse små firmaene fikk utvikle seg til globale spillere. I dag har Norge noen hundre arbeidsplasser, men vi må se på hva som er rimelig å oppnå. Der det er bygget ut vind skjer det lokal verdiskapning gjennom eiendomsskatt og arbeidsplasser. Det drypper noe ned selv om man ikke har turbinproduksjon.