SMAK: Kåre Wiigs gartneri dyrker ikke vanlige tomater, men satser på cherry- og plommetomater. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
GARTNERI: Kåre Wiig driver et av landets største gartnerier. Her dyrker han blant annet tomater, agurker, paprika og småplanter. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
GASS: Plantene står på rekke og rad i Kåre Wiigs gartneri. Oppvarmingen skjer med naturgass. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
GARTNERI: Kåre Wiig driver et av landets største gartnerier. Her dyrker han blant annet tomater, agurker, paprika og småplanter. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Tomater på gass

  • energi

Jæren: Inne i gartneriet henger saftige cherrytomater på rekke og rad. De trenger varme og lys for å overleve.

– Energiutgiftene våre steg med cirka 25 prosent i fjor. Økningen hadde vært enda større om vi ikke hadde gått over på naturgass, forteller Kåre Wiig selv.

Gartneriet på 35.000 kvadratmeter er et av Norges største, og bruker like mye energi som alle boliger i tettstedet Bryne. Da sier det seg selv at det er viktig med så lave energiutgifter som mulig.

Buffertank

Gartneriet har gått gradene og vært innom de fleste ulike energikilder. Ved oppstarten i 1937 var det oljefyring. På begynnelsen av 80-tallet gikk Kåre Wiig over til strøm. Men etter hvert begynte strømprisene å stige, og dermed ble det propan. Fra april i fjor er det imidlertid naturgass fra Lyse som gjelder for gartneriet.

– Fordelen med gass er at vi får CO 2 ut av den, gassen skal være billigere enn andre energikilder, den er mer miljøvennlig og den kommer flytende i rør slik at vi slipper å fylle opp i tanker, sier Wiig.

Gartneriet har installert en buffertank på 800.000 liter, som lagrer det varme vannet som brukes til å lage CO 2, og fører dette tilbake om nettene når behovet for varmeproduksjon øker.

Et samarbeid

Wiig har også planer om å installere et eget kogenereringsanlegg som kan produsere strøm. Eksosen fra anlegget inneholder CO 2, som kan kjøres rett inn i anlegget.

– Jo mer CO 2 vi får inn i drivhuset, jo mer produserer vi, sier gartneren.

Overskuddsstrømmen fra anlegget kan selges på spotmarkedet for strøm. – Vi er i dialog med Lyse om et samarbeid, og vi er ikke langt unna å få det til, sier Wiig. Han anslår kostnaden på et slikt kogenereringsanlegg til cirka 25 millioner kroner.

– Energiutgiftene betyr enormt mye for oss. Kun ett øre/kWh spart har stor betydning, forteller han.