Tøft med innovasjon

  • Samfunn

Haanæs har ansvar for innovasjon og brukerrettet forskning.

Han er siviløkonom med doktorgrad i bedriftsøkonomi fra København.

Ved Stanford University har 38-åringen forsket på innovasjonsspørsmål, ved BI har han vært førsteamanuensis. I Norges forskningsråd er han derimot nybegynner og yngstemann i den nye ledergruppen.

- Dette er en viktig og fundamental utfordring. Jeg kan knapt tenke meg noe mer meningsfylt å jobbe med.

Konkurranse eller samarbeid

Samtidig som Forskningsrådet får ansvar for innovasjonsvirksomhet, skal Eksportrådet, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Statens Veiledningskontor for Oppfinnere slås sammen til en ny institusjon med ansvar for innovasjon og internasjonalisering.

Haanæs frykter ikke at de to institusjonene skal konkurrere eller snuble i bena på hverandre.

- Jeg ser muligheter til samarbeid. I mitt hode er det viktig at det skjer på brukernes premisser og ikke med utgangspunkt i intern organisering.

Brukernes interesser er et begrep i forskningspolitiske festtaler. Mange brukere lurer på hvordan deres interesser skal fremmes.

- Først og fremst må de settes tilstrekkelig høyt på agendaen. Noe av det første jeg må gjøre er å sette meg ned med brukerne for å finne ut hvordan.

Haanæs har allerede hodet fullt av tanker om hvordan. Han vil få frem suksesshistoriene, heltene kaller han dem som får det til. Så vil han få bedre frem hvorfor nyskaping er en helt sentral problemstilling for Norge. Ifølge Haanæs er det behov for en holdningsendring, men den må skje gradvis.

- Det er mitt inntrykk at Sintef-NTNU-miljøet lenge har hatt evnen til å få doktorstipendiater ut i næringslivet. BI er blitt bedre, jeg tror det er riktig vei å gå.

Han trekker frem Veritas som et godt eksempel på et selskap som har flere ansatte med doktorgrad, som tenker langsiktig og sitter med høy kompetanse. Kongsberg-miljøet og oljeindustrien er andre gode eksempler.

- Innovasjon er en en investering over tid som skaper nye muligheter i morgen. Det er rasjonelt å investere i dag for å bygge noe for fremtiden. Men det er viktig for oss å markere at vårt ansvar er den forskningsbaserte innovasjonen. For å få til innovasjon har bedriftene også mye å gjøre selv.

Krever tro

- Forskningsrådet skal gi råd til myndighetene, hvilke meldinger har du til regjeringen?

- Det vil jeg ikke svare på. Jeg har jo ikke begynt ennå. Jeg har såvidt møtt de to andre divisjonsdirektørene ved et par anledninger.

Det er tydelig at det ikke er mangel på ambisjoner eller entusiasme som gjør det vanskelig å få lokket ut av Haanæs hvordan divisjonen for innovasjon og brukerstyrt forskning skal arbeide. Det er respekt for en organisasjon han ennå ikke kjenner. - Kom igjen om et halvt år, er et ofte gjentatt svar.

Han er også lite villig til å si hva han tror om Stortingets mål om å få norsk FoU-innsats opp på OECD-snittet innen 2005. - Jeg håper vi når det målet, svarer han diplomatisk.

Haanæs klarer likevel ikke holde tilbake et lite stikk mot håndteringen av det etter hvert 20 år gamle målet: - Hvis man ikke tror på forskning, da tror man heller ikke på å skape kunnskap. Enhver bedrift eller ethvert land som ikke fornyer seg, vil før eller siden møte veggen.

Programgjennomgang

Knut Haanæs skal også ha ansvaret for brukerrettet forskning.

- Hva er det?

- All forskning vil på en eller annen måte være nyttig for noen. Den brukerrettede forskningen ligger på den andre siden av skalaen enn ren grunnforskning.

Instituttene leverer mye av forskningen på denne siden av skalaen. Instituttsektoren sliter, grunnbevilgningene er redusert. Likevel vil ikke forskningsdirektøren komme med konkrete løfter.

- Instituttene har et stort behov for å kunne drive egen forskning, ikke bare selge prosjektbaserte tjenester. For vår del må vi først forstå rammebetingelsene, så får vi se hva neste steg blir.

De etablerte programmene står foran kritiske analyser i det nye Forskningsrådet. - Vi må gå gjennom alle programmene, se hvor mye de skaper og hva de krever. Deretter må vi se på hvordan programmene skal være i fremtiden. Hvert program kan være bra, men summen behøver ikke være god av den grunn, sier divisjonsdirektør Knut B. Haanæs i Forskningsrådet.